Når cellene ikke orker mer mitokondrienes rolle i utmattelse, smerter og hormonkaos.
- Christine Wilke
- 27. mai
- 8 min lesing
Oppdatert: 19. juni
Når cellene ikke orker mer mitokondrienes rolle i utmattelse smerter og hormonkaos.
Du kjenner kanskje følelsen.
Du har sovet (sånn passe), spist (noe i farta), stresset deg gjennom halve dagen og likevel er kroppen tung som en sekk poteter. Du prøver å skjerpe deg “det sitter vel bare i hodet” men nei.
Du kommer deg knapt opp trappa uten å føle deg som en 90-åring med rustne ledd og null kondis. Det er da vi må snakke om cellene dine. Ikke følelsene. Ikke viljestyrken. Men helt bokstavelig, energifabrikkene inne i kroppen mitokondriene dine har gått i sparemodus.
Små kraftverk med stor jobb
Mitokondrier er bittesmå strukturer i hver eneste celle i kroppen din, som små kraftverk, som jobber døgnet rundt med å produsere energi. Denne energien lagres som ATP (adenosintrifosfat), en slags «bensin» som cellene dine trenger for å fungere.
Hver gang kroppen skal gjøre noe. Bevege en muskel, tenke en tanke, produsere hormoner eller fordøye mat trenger den ATP.
Du kan tenke på ATP som et oppladet batteri. Når en celle trenger energi, bruker den ATP, og det gir et lite energikick som setter prosessen i gang. Etterpå må batteriet lades opp igjen og det er akkurat det mitokondriene sørger for.
Jo bedre mitokondriene dine fungerer, desto mer ATP har du tilgjengelig og desto mer energi, konsentrasjon, restitusjon og motstandskraft har kroppen din.
Uten ATP skjer det ingenting. Ingen muskelbevegelse, ingen klare tanker, ingen god fordøyelse og ingen hormonell balanse.
Særlig mange mitokondrier finnes i celler med høy aktivitet som i hjernen, musklene, hjertet, leveren, tarmen og binyrene. Når disse kraftverkene begynner å svikte, merker vi det nettopp der, som muskelsvakhet, hjernetåke, hjertebank, tretthet, utmattelse og hormonelt kaos.
Visste du at mitokondriene faktisk har sitt eget DNA? De kommer opprinnelig fra bakterier og er faktisk en slags "leietakere" i cellene våre. Men uten dem hadde vi ikke vært her. Fascinerende, ikke sant?
Men selv om mitokondriene står klare til å produsere energi, trenger de en liten, men kraftfull hjelper
T3 det aktive skjoldbruskkjertelhormonet. Og reisen dit er mer komplisert enn man skulle tro. Kroppen lager nemlig først en slags forløper, T4 et litt lat hormon som ikke gjør stort alene. For å bli aktivt, må det konverteres til T3, og det skjer hovedsakelig i leveren. Men også tarmen, musklene og hjernen kan hjelpe til med denne prosessen, som små hjelpelaboratorier.
Og her blir det interessant, for at T4 skal forvandles til T3, må leveren være i form. Den må ha nok næringsstoffer og være fri for altfor mye gift og stress.
Når T3 først er klart, trenger det transport. Det er nemlig ikke et hormon som bare løper fritt rundt i blodet, det må ha skyss. Og hvem lager disse transportproteinene, også kalt "hormontaxi"? Jo, leveren igjen. Uten nok T3 som når fram til cellene, særlig mitokondriene, får kroppen ikke beskjed om å produsere energi. Det er som å vente på post som aldri blir levert. Resultatet? Trøtthet, hjernetåke, hormonkrøll og generelt lavt gir.
Derfor er det ikke nok at skjoldbruskkjertelen fungerer. Hele kroppen må spille på lag særlig leveren. Og litt god mat, søvn og mindre kaos kan gjøre mer enn du tror.
Hva skjer når cellenes kraftverk ikke fungerer som de skal.
Når mitokondriene ikke lenger klarer å produsere nok energi, begynner kroppen å skru ned tempoet, litt som en mobiltelefon som går i strømsparingsmodus. Det handler ikke bare om lavt energinivå, men kan over tid føre til reelle helseplager.
Mitokondriene dine er kanskje små, men de lager stort trøbbel når de blir slitne.
Kronisk utmattelse
Fibromyalgi
Konsentrasjonsvansker og hjernetåke
Langvarige plager etter infeksjoner, som Long COVID eller Epstein-Barr.
ME/CFS
Skjoldbruskkjertelproblemer
Hormonell ubalanse, PMS, uregelmessig menstruasjon, binyresvekkelse.
Søvnproblemer
Irritabel tarm (IBS)
Insulinresistens og vektøkning
Mange av disse symptomene opptrer samtidig og nettopp det gjør det så vanskelig å stille riktig diagnose. For årsaken ligger ofte dypere, i energiproduksjonen på cellenivå.
Hva er det som får kroppens små kraftverk til å streike?
Det er lett å tro at energimangel bare skyldes gener eller "dårlige vaner", men sannheten er at mitokondriene dine er følsomme små arbeidere som reagerer på mye mer enn vi ofte tenker over.
Miljøgifter som tungmetaller, sprøytemidler og kjemikalier i hverdagsprodukter kan forstyrre mitokondrienes evne til å produsere energi. Langvarig stress, søvnmangel og et overaktivt nervesystem sender kroppen i konstant beredskap og da nedprioriteres energiproduksjon. Kroniske betennelser og ubalanser i immunforsvaret skaper en "brannstemning" i kroppen som tapper cellene for krefter. Og uten nok T3, mikronæringsstoffer som magnesium, sink og B-vitaminer har mitokondriene rett og slett ikke råmaterialene de trenger for å gjøre jobben sin. Til og med visse medisiner, som kolesterolsenkende statiner og enkelte typer antibiotika, kan forstyrre energiproduksjonen på cellenivå.
Mitokondriene er ikke så kravstore, egentlig. Litt rytme, næring og pauser, så er de fornøyde. Men la oss være ærlige, de fleste av oss lever som om vi har en deadline i kroppen hele døgnet. Kroppen tror det er krise hele tiden.
I et tidligere blogginnlegg har jeg skrevet om hvordan stress og høyt kortisol kan gjøre deg både hormonforvirret, søvnløs og småparanoid. Og ja, det går rett ut over både nervesystemet og hormonbalansen.
Mer om stress og nervesystemet finner du her → Når stress setter seg fast i kroppen
Og så har vi blodsukkeret da vår indre berg-og-dal-bane. Når det går opp og ned som en sukkertøyfylt femåring på tivoli, slutter cellene etter hvert å høre på insulin. Det er som å rope til noen som har fått nok. "Nei takk, vi er stengt!"
Og mitokondriene, de står der og klør seg i hodet og lurer på hvor energien ble av.
Les mer om insulin og energi her → Insulinresistens det hemmelige sukkerkaoset i kroppen
Hva du faktisk kan gjøre.
Du trenger ikke flytte på fjellet, gi opp mobilen eller leve på urtete og granbar. Selv små justeringer kan gi kroppen din en skikkelig energiboost og mitokondriene vil takke deg.
Gi lymfene litt kjærlighet.
Lymfesystemet er kroppens stille renovasjonsvesen, det rydder opp, tømmer søpla og demper branner. Men hvis det stopper opp, begynner søpla å hope seg opp. Da blir det vanskelig for cellene å gjøre jobben sin. Mitokondriene, som jo liker å jobbe rent og ryddig, blir frustrerte.
Lymfebehandling kan bidra til å få ting i gang igjen. Tenk, indre vårrengjøring.
Tarmen, mer enn bare magefølelse.
En lekk tarm er ikke bare en trend man leser om på helsenettsteder. Den kan faktisk lekke mer enn næringsstoffer, den kan lekke trøbbel. Når uønskede stoffer slipper ut i blodet, får immunforsvaret panikk, og kroppen går i konstant forsvarsmodus.
Resultatet? Betennelse, kaos og slitenhet.
Men visste du at tarmen også huser vårt andre hjerne? Det såkalte enteriske nervesystemet styrer mer enn bare fordøyelsen, det snakker med hjernen, påvirker humøret, immunforsvaret og hormonene våre. Ikke rart at god tarmhelse er helt avgjørende for både kropp og sinn.
For deg som vil vite litt mer, anbefales den fabelaktige boka "Sjarmen med tarmen." Den forklarer hele dette fascinerende universet med både humor og vitenskap.
En tarm i balanse holder linjene rene, roer ned hele systemet og mitokondriene kan endelig jobbe i fred. Så ja, en glad tarm gir glade celler.
Gi cellene det de trenger, men ikke overdriv
Magnesium, B-vitaminer, Q10, sink og aminosyrer er ikke bare kosttilskudd med vanskelige navn, det er selve byggeklossene mitokondriene bruker for å lage energi. Men husk, mer er ikke alltid bedre. Kroppen liker ikke overfylte lagre, den liker balanse.
Derfor handler det ikke om å spise vitaminer som smågodt. Det handler om å vite hva kroppen faktisk trenger og hvor skoen trykker.
Med cellebasert måling gjennom spektralfotometri kan vi se presist hvilke næringsstoffer som mangler, og hvor det er ubalanse på cellenivå. Det gjør at vi kan skreddersy tilskudd og tiltak slik at du gir kroppen støtte der det virkelig trengs, uten å overbelaste det som allerede er i balanse.
Kvalitet trumfer mengde. Og treffsikkerhet er mye bedre enn å skyte med bind for øynene.
Mange tar kosttilskudd i håp om å få mer energi, men uten å vite hva kroppen faktisk trenger, kan det bli som å fylle bensin på en motor som mangler olje.
Med spektralfotometri kan vi måle vitaminer, mineraler, tungmetaller direkte på cellenivå. Det gir oss et unikt innblikk i hva som skjer inni kroppen og hvor det er ubalanser som tapper deg for energi.
Denne testen kan du ta hos meg og vi går sammen gjennom resultatene, slik at du får et målrettet og skreddersydd opplegg som gir mening for akkurat deg.
Slutt å gjette – start å vite.
Pust, hvil og slapp litt mer av.
Dette er kanskje det mest undervurderte rådet av alle. Vi er så vant til å prestere, fikse, rekke og levere, men sannheten er at kroppen din først kan reparere seg når den føler seg trygg. Og trygghet styres av nervesystemet.
Her kommer vagusnerven inn, kroppens egen indre ro-knapp. Når du puster dypt, hviler, spiser rolig og senker tempoet, aktiveres vagusnerven. Den sender signal til hele kroppen om at "nå er det trygt, du kan roe ned, fordøye, heles."
Gå en tur uten mål og mening. Spis varm mat. Sov når du er trøtt. Pust med magen. Og legg mobilen fra deg en stund. Det er ikke latskap. Det er helsestrategi og kanskje det viktigste du kan gjøre for å hjelpe mitokondriene tilbake i balanse.
Og hvis du trenger hjelp til å komme i gang.
Som nevrorefleksolog ser jeg kroppen som et helhetlig system der nerver, lymfe, hormoner, tarm og mitokondrier jobber tett sammen. Gjennom målrettet behandling og cellebasert testing kan vi finne ut hvor ubalansen sitter og støtte kroppen der den trenger det mest.
Du trenger ikke å være perfekt, du trenger bare å begynne. Ett steg, én justering, én ny rytme. Cellene dine følger etter. Jeg hjelper deg gjerne i gang.
Hilsen Nevrorefleksolog
Christine Wilke
Når cellene ikke orker mer mitokondrienes rolle i utmattelse smerter og hormonkaos
Mitokondrier og energiproduksjon
Wallace DC. Mitochondria and cancer. Nat Rev Cancer. 2012;12(10):685-698.
Nunn AVW, Guy GW, Bell JD. The roles of mitochondrial dysfunction and inflammation in the pathogenesis of neurodegenerative diseases. Int J Mol Sci. 2020;21(3):878.
Filler K, Lyon D, Bennett J, et al. Association of mitochondrial dysfunction and fatigue: A review of the literature. BBA Clinical. 2014;1:12–23.
ME/CFS og Long COVID
Tomas C, Newton JL, Watson S, et al. Cellular bioenergetics is impaired in patients with chronic fatigue syndrome. PLoS One. 2017;12(10):e0186802.
Pretorius E, Vlok M, Venter C, et al. Persistent clotting protein pathology in Long COVID/Post-Acute Sequelae of COVID-19 (PASC). Cardiovasc Diabetol. 2021;20:172.
Missailidis D, Annesley SJ, Fisher PR. Pathological mechanisms underlying myalgic encephalomyelitis/chronic fatigue syndrome. Diagnostics. 2019;9(3):80.
Stress, kortisol og nervesystemet
McEwen BS. Protective and damaging effects of stress mediators. N Engl J Med. 1998;338(3):171-179.
Ulrich-Lai YM, Herman JP. Neural regulation of endocrine and autonomic stress responses. Nat Rev Neurosci. 2009;10(6):397-409.
Tarm-hjerne-aksen og det enteriske nervesystemet
Mayer EA, Knight R, Mazmanian SK, et al. Gut microbes and the brain. J Neurosci. 2014;34(46):15490–15496.
Cryan JF, O’Riordan KJ, Sandhu KV, et al. The microbiota-gut-brain axis. Physiol Rev. 2019;99(4):1877–2013.
Enders G. Sjarmen med tarmen. Ullstein Verlag; 2014.
Betennelse og mitokondriesvikt
Picard M, McEwen BS. Psychological stress and mitochondria: A systematic review. Psychosom Med. 2018;80(2):141-153.
Tait SWG, Green DR. Mitochondria and cell signalling. J Cell Sci. 2012;125(4):807-815.
Medisiner og mitokondrieskader
Wallace KB. Mitochondrial off targets of drug therapy. Trends Pharmacol Sci. 2008;29(7):361–366.
Lam M, Dubyk C, Ayoub F, et al. Mitochondrial toxicity of commonly prescribed medications. Curr Opin Toxicol. 2020;20–21:7–13.
Spektralfotometri og måling av mikronæringsstoffer
Gärtner R, et al. Quantitative Messung von Mikronährstoffen mittels Spektralfotometrie. Lab Med. 2020;44(5):259–266.
Kalpana A, et al. Spectrophotometric Analysis for Micronutrient Deficiencies. Int J Biomed Sci. 2017;13(3):113–119.
Kommentarer