Insulinresistens – det hemmelige sukkerkaoset i kroppen

Insulinresistens – det hemmelige sukkerkaoset i kroppen

Insulinresistens – det hemmelige sukkerkaoset i kroppen. Mange har aldri hørt om insulinresistens selv om det er svært utbredt og ofte utvikler seg i årevis uten å bli oppdaget. Selv innen medisinen ble dette temaet lenge undervurdert. For bare noen år siden var det mange leger som knapt kjente til begrepet eller anså det som lite relevant.

Insulin spiller en helt avgjørende rolle i kroppen. Det er et av våre viktigste hormoner. Hver minste celle – fra musklene til hjernen – er avhengig av at insulin åpner døren, slik at sukkeret kan komme inn og gi energi.

Når insulineffekten svekkes, settes hele stoffskiftet under press. Insulinresistens er derfor en nøkkelfaktor i utviklingen av mange kroniske plager – fra tretthet og vektøkning til type 2-diabetes, PCOS (polycystisk ovariesyndrom) og hjerte- og karsykdommer, samt nervesymptomer som restless legs-syndrom og fibromyalgi.

I denne artikkelen får du vite hva insulinresistens egentlig er, hvordan du kan kjenne igjen tegnene – og hva du selv kan gjøre for å hjelpe kroppen tilbake i balanse.

Hva er insulinresistens?

Tenk på insulin som en vennlig nøkkelbærer. Hver gang du spiser – enten det er et sprøtt eple eller et saftig kakestykke – stiger blodsukkeret ditt. For at sukkeret ikke skal drive rundt i blodet uten mål og mening, kommer insulin til unnsetning. Det tar med seg den riktige "nøkkelen" som åpner cellene og slipper sukkeret inn.

Ved insulinresistens begynner denne mekanismen å svikte. Nøkkelbæreren står fortsatt klar foran døren – men låsen begynner å tulle. Nøkkelen passer ikke lenger helt som den skal, døren åpner seg ikke, og sukkeret blir værende ute i blodet.

Bukspyttkjertelen, som lager insulinet, tenker: "Hm, kanskje vi bare trenger flere nøkler!" – og pøser ut enda mer insulin. En stund klarer kroppen å holde blodsukkeret i sjakk på denne måten – men det koster. Insulinnivået blir kronisk høyt, og det tærer på kroppen over tid.

Når insulinet stadig er høyt, kan det skape betennelser, hindre fettforbrenningen og vippe hele stoffskiftet ut av balanse. Mange merker ingenting i starten før symptomer som tretthet, søt sug eller uforklarlig vektøkning begynner å dukke opp.

Kort sagt, ved insulinresistens prøver kroppen febrilsk å lage flere og flere nøkler – men låsen sitter fortsatt fast. Hvordan utvikles insulinresistens – og hvorfor kan det starte allerede før fødselen?

Insulinresistens oppstår ikke over natten. Det er som regel en snikende prosess som bygger seg opp over måneder eller år – ofte uten at vi merker noe til det.

Den viktigste årsaken er en konstant overbelastning av kroppen med sukker og raske karbohydrater. Jo oftere blodsukkeret stiger, desto oftere må insulin settes i sving for å få nivåene ned igjen. Etter hvert blir cellene "lei" – de reagerer dårligere på insulin, som om de rett og slett begynner å ignorere de konstante banke signalene på døren.

Men det handler ikke bare om kosthold. Kronisk stress, lite fysisk aktivitet, dårlig søvnkvalitet og en ubalansert tarmflora kan også svekke kroppens evne til å reagere på insulin. I tillegg kan små, stille betennelser i kroppen – ofte uten tydelige symptomer – gjøre cellene mindre mottakelige for insulin.

Noe som er ekstra spennende. Grunnlaget for insulinresistens kan faktisk legges allerede før vi blir født. Studier viser at et ubalansert kosthold hos mor under graviditeten kan øke risikoen for stoffskifteproblemer hos barnet senere i livet. En mangel på viktige mikronæringsstoffer som vitamin B12, kombinert med høyt fålat nivå, har for eksempel i studier fra India blitt koblet til økt forekomst av overvekt og insulinresistens hos barna.

Dette fenomenet kalles "metabolsk preging" – miljøet i livmoren kan sette varige spor i barnets stoffskifte.

I mange land med begrenset tilgang til helsetjenester og sunn ernæring – som deler av Asia, Afrika og Latin-Amerika – er forekomsten av insulinresistens derfor spesielt høy. Her spiller også den såkalte "thrifty phenotype"-hypotesen inn. Hvis et foster tilpasser seg et miljø med knapphet på næring, blir stoffskiftet programmert for å spare på ressursene. Kommer barnet senere ut i en verden med overflod, øker risikoen for overvekt, insulinresistens og type 2-diabetes kraftig.

Men viktig å huske.

Insulinresistens rammer ikke bare personer med overvekt. Også slanke mennesker kan utvikle insulinresistens – noen ganger helt uten å vite det selv. Det virkelig farlige er når fett lagres usynlig rundt indre organer, for eksempel i leveren eller rundt bukspyttkjertelen. Utvendig kan man se helt sunn ut, mens det på innsiden allerede pågår stille betennelser og stoffskifteproblemer. I fagspråket kalles dette "TOFI": Thin Outside, Fat Inside – tynn utenpå, fett innvendig.

Og her ser vi utfordringen med dagens moderne livsstil. Kroppen vår lever fortsatt i steinalderen – men hverdagen vår er supermarked! Den gang kunne et stort måltid med mammutkjøtt bety forskjellen på liv og død i en hard vinter. I dag trenger vi bare å strekke ut hånden i butikken – og påfyll er alltid tilgjengelig. Cellene våre er utviklet for tider med knapphet, ikke for et liv med mat døgnet rundt.

Det forklarer hvorfor så mange – både slanke og overvektige – utvikler insulinresistens i dag, selv om de utad kan virke helt friske.

Kort oppsummert. Insulinresistens er resultatet av et urgammelt overlevelses program som har havnet fullstendig i utakt med dagens verden av overflod.

Hva skjer når bukspyttkjertelen blir utmattet?

I starten går alt på et vis greit. Bukspyttkjertelen – en liten, men svært ivrig medarbeider i kroppens maskineri – produserer superflink stadig mer insulin for å få sukkeret inn i cellene.

Man kan si at hun tar på seg overtid. Mange, mange timer.

Men jo lenger hun må jobbe på høygir, desto mer sliten blir hun. Tenk deg at du jobber sju dager i uka, atten timer om dagen – til slutt sier kroppen stopp. Akkurat det skjer med bukspyttkjertelen. Hun kjemper, hun svetter, hun klarer å presse ut litt mer insulin – men til slutt er det tomt.

Når det skjer, kollapser systemet. Cellene forblir sta, sukkeret hoper seg opp i blodet, og blodsukkernivået skyter i været. Risikoen for å utvikle type 2-diabetes øker dramatisk.

Man kan sammenligne bukspyttkjertelen med en overarbeidet bergingsbilen. I starten kommer han fortsatt trofast hver gang det er trøbbel. Men når telefonen ringer nonstop – ofte på grunn av de samme gamle "punkteringene" – blir det til slutt for mye. Og en dag står bergingsbilen bare stille.

Jo lenger denne unntakstilstanden varer, desto mer skader det høye blodsukkeret kroppen. Blodårene blir betente, organene sliter – og bukspyttkjertelen blir stadig svakere. Hvilke symptomer kan tyde på insulinresistens?

Insulinresistens banker sjelden på døra med et stort blinkende skilt. Ofte starter det stille, nesten usynlig – men kroppen prøver likevel å sende små hint hvis vi vet hva vi skal lytte etter.

Vanlige tegn på insulinresistens kan være:

• Kronisk tretthet – du føler deg utslitt, selv om du sover rimelig greit.

• Evig søt sug – alt fra smågodt til kaker frister (nesten hele tiden).

• Sult som aldri gir seg – du spiser et måltid, men blir likevel fort sulten igjen.

• Vektøkning rundt magen – selv om kostholdet ditt egentlig ikke har endret seg så mye.

• Hjernetåke – vanskelig å holde fokus, alt føles litt tåkete.

• Hyppig tørste og tissing – kroppen prøver å skylle ut overskuddssukker.

• Mørkere hudpartier – spesielt i nakken, armhulene eller lysken (acanthosis nigricans).

  
  

Og så er det et symptom mange ikke forbinder med insulinresistens. Vanskeligheter med å gå ned i vekt, selv når du prøver alt du kan.

Hvorfor er det så vanskelig å gå ned i vekt med insulinresistens?

Mange som sliter med vekt får høre at det bare handler om å spise mindre og bevege seg mer. Men når kroppen er insulinresistent, er det dessverre ikke enkelt.

Insulin er ikke bare "sukkernøkkelen" vår, det er også et fettlagringshormon. Når insulinnivåene er høye hele tiden, får kroppen beskjed om å lagre energi i stedet for å bruke den. Fettforbrenningen bremses, og kroppen tror den må holde på hvert eneste gram.

Samtidig, fordi cellene ikke tar opp nok energi, tror kroppen at den sulter. Den setter stoffskiftet på sparebluss, holder igjen på fettet og resultatet blir at vekten står bom stille, uansett hvor flink du er.

Det føles som å prøve å tenne et bål med vått ved. Du gjør alt riktig, men flammen vil ikke ta skikkelig fyr.

Enda tyngre blir det når folk rundt deg, eller til og med helsepersonell, ikke tar deg på alvor. Ofte blir man møtt med holdninger som: "Du spiser nok mer enn du tror", eller "Du må bare skjerpe deg litt."

Men sannheten er. Du vet best selv hva du gjør. Og insulinresistens er en reell, kompleks tilstand som ikke alltid følger de gamle reglene om "spis mindre, tren mer".

Når du blir møtt med mistro, kan det skape en vond spiral av skam, frustrasjon og stress, som igjen gjør situasjonen verre. Stress påvirker nemlig blodsukkeret og insulinresponsen negativt, og kroppen havner i en enda dypere ubalanse.

Det er viktig å huske. Du innbiller deg ikke noe. Det du føler, er ekte. Du fortjener støtte, kunnskap og gode løsninger – ikke skyldfølelse.

Og viktigst av alt. Det er aldri for sent å ta kroppen sin tilbake. Når insulinresistens fører til mer enn bare blodsukkerproblemer

Insulinresistens er som en stille bakgrunnsdirigent som påvirker mange prosesser i kroppen. Faktisk kan insulinresistens være en fellesnevner for flere kroniske plager og sykdommer.

PCOS og ufrivillig barnløshet

Polycystisk ovariesyndrom (PCOS) er en av de vanligste hormonforstyrrelsene hos kvinner i fertil alder. Mange vet ikke at insulinresistens spiller en sentral rolle her. Høye insulinnivåer stimulerer eggstokkene til å produsere mer androgener (mannlige hormoner), noe som kan føre til uregelmessig menstruasjon, akne og vanskeligheter med å bli gravid. Selv kvinner med normal vekt kan ha insulinresistens som bidrar til PCOS-symptomer.

Endometriose og kroniske smerter

Endometriose, hvor livmorslimhinnevev vokser utenfor livmoren, er assosiert med kronisk betennelse. Selv om sammenhengen med insulinresistens ikke er fullt ut forstått, antyder forskning at insulinresistens kan forverre betennelsestilstander i kroppen, noe som potensielt kan påvirke endometriose negativt.

Fibromyalgi og kronisk utmattelse

Fibromyalgi kjennetegnes av utbredte muskelsmerter, søvnproblemer og hjernetåke. Noen studier antyder en kobling mellom insulinresistens og fibromyalgi, muligens gjennom forstyrrelser i energimetabolismen og økt oksidativt stress.

Restless Legs Syndrome (RLS)

RLS er en tilstand med ubehagelige fornemmelser i beina og en trang til å bevege dem, spesielt om kvelden. Selv om årsakene er komplekse, har noen undersøkelser funnet en høyere forekomst av insulinresistens hos personer med RLS, noe som tyder på en mulig sammenheng.

Type 2-diabetes og metabolsk syndrom

Insulinresistens er en forløper til type 2-diabetes. Når kroppen ikke lenger reagerer effektivt på insulin, øker blodsukkeret, og bukspyttkjertelen må jobbe hardere. Over tid kan dette føre til diabetes og andre komponenter av metabolsk syndrom, som høyt blodtrykk og unormale kolesterolnivåer.

Ikke-alkoholisk fettlever (NAFLD)

Insulinresistens kan føre til opphopning av fett i leveren, selv hos personer som ikke drikker alkohol. NAFLD er ofte asymptomatisk i begynnelsen, men kan utvikle seg til betennelse og leverskade over tid.

Hjerte- og karsykdommer

Kronisk høye insulinnivåer kan skade blodårene, øke betennelse og bidra til åreforkalkning. Dette øker risikoen for hjerteinfarkt og slag.

Kort oppsummert: Insulinresistens er ikke bare et blodsukkerproblem – det er en kompleks tilstand som kan påvirke mange aspekter av helsen din. Å forstå og håndtere insulinresistens tidlig kan være nøkkelen til å forebygge en rekke kroniske sykdommer.

Viktige faktorer du ikke skal overse. Krom, tarmhelse og Metformin. Kroppen er et finstemt system – og flere små faktorer kan gjøre en stor forskjell.

Krom – det lille mineralet med stor effekt

Krom er et sporstoff kroppen trenger i bittesmå mengder – men det spiller en nøkkelrolle i hvordan insulin fungerer. Det hjelper cellene å åpne døren for sukkeret. Mangel på krom kan forverre insulinresistens, øke søt suget og gjøre det vanskeligere å stabilisere blodsukkeret.

Mange får dessverre ikke i seg nok krom via kostholdet – spesielt hvis man spiser mye bearbeidet mat.

Tarmhelsen – kroppens skjulte styrkesenter

En sunn tarmflora er avgjørende for stoffskiftet, immunforsvaret og hormonbalansen. Dårlig tarmhelse kan skape kronisk lavgrådig betennelse i kroppen – noe som igjen øker insulinresistens.

Tegn på at tarmen ikke har det bra kan være oppblåsthet, uregelmessig avføring, matintoleranser, kronisk tretthet og mangel av mineralstoffer og vitaminer.

Å støtte tarmfloraen med fiber, fermentert mat (som surkål, kefir og yoghurt) og eventuelt tilskudd av probiotika kan være et viktig steg mot bedre insulinfølsomhet.

Når medisinen kan gjøre vondt verre: Metformin

Metformin er en av de mest brukte medisinene mot insulinresistens og type 2-diabetes. Den kan senke blodsukkeret – men den er ikke uten bivirkninger.

• Endrer tarmfloraen: Metformin kan øke veksten av visse bakterier som Escherichia coli, som er koblet til oppblåsthet, diaré og fordøyelsesplager.

  
  

• Skader på tarmslimhinnen: Kronisk diaré kan irritere og svekke tarmens slimhinnebarriere over tid, noe som kan føre til nedsatt opptak av næringsstoffer og økt betennelse.

  
  

• Påvirker gallesyremetabolismen: Metformin reduserer opptaket av gallesyrer i tynntarmen, noe som kan føre til økt gallesyrekonsentrasjon i tykktarmen – en kjent årsak til diaré.

  
  

• Langvarig bruk kan forverre symptomer: Noen studier beskriver pasienter som utviklet plutselige, alvorlige mageproblemer etter mange års stabil Metformin-bruk.

  
  

  Kort oppsummert.

  Metformin kan være en effektiv behandling, men langvarig bruk kan belaste tarmhelsen. Ved vedvarende symptomer som diaré, oppblåsthet eller vekttap bør du alltid diskutere situasjonen med legen din.
  

  
  

Naturlige alternativer til Metformin – Berberin, krom og inositol

Berberin – en plantebasert støtte

Berberin er et naturlig stoff som finnes i planter som berberis.Forskning har vist at berberin kan:

• Aktivere AMPK-enzymet, som forbedrer cellenes evne til å ta opp glukose og øker insulinfølsomheten.

• Redusere leverens glukoseproduksjon, noe som bidrar til lavere blodsukkernivåer.

• Forbedre lipidprofilen, inkludert å senke LDL-kolesterol og triglyserider.

I flere studier har berberin vist seg å kunne senke blodsukkeret nesten like effektivt som Metformin hos personer med type 2-diabetes og regulere insulinresistens.

Det er viktig å vite at berberin i Norge er reseptpliktig!På grunn av stoffets sterke effekter på blodsukker og stoffskifte regnes det som et legemiddel og er derfor ikke fritt tilgjengelig som kosttilskudd, slik det er i noen andre land. Dette sikrer at bruken skjer under medisinsk oppfølging og reduserer risikoen for feilbruk eller overdosering.

Berberin er altså en kraftfull støtte, men bør håndteres med respekt – akkurat som andre medisiner.

Krom – et essensielt mineral

Krom er et sporstoff som spiller en viktig rolle i kroppens evne til å håndtere karbohydrater og stabilisere blodsukkernivåene.Det bidrar til:

• Bedre insulinfølsomhet, slik at cellene lettere kan ta opp glukose.

• Redusert søtsug, ved å stabilisere blodsukkeret og hindre store svingninger.

Kombinasjonen av berberin og krom kan derfor gi en synergistisk effekt – de utfyller hverandre og kan sammen bidra til bedre kontroll over både blodsukker og cravings.

Inositol – kroppens egen støtte for bedre insulinfølsomhet

Inositol (spesielt Myo-Inositol og D-Chiro-Inositol) er en naturlig sukkeralkohol som kroppen selv produserer fra glukose. Stoffet finnes også i matvarer som frukt, bønner og korn. I kroppen fungerer det som et signalmolekyl i cellene og spiller en viktig rolle i hvordan insulin virker.

Forskning viser at inositol kan:

• Forbedre insulinfølsomheten, slik at cellene responderer bedre på insulin.

• Bidra til stabilt blodsukker og redusert cravings.

• Støtte hormonal balanse, spesielt hos kvinner med PCOS.

• Styrke mitokondriefunksjon og energiproduksjon.

Myo-Inositol og D-Chiro-Inositol virker best sammen i et forhold på 40:1, slik kroppen naturlig bruker dem. Mange studier viser at denne kombinasjonen kan være like effektiv som Metformin når det gjelder å forbedre insulinfølsomhet – men med langt færre bivirkninger.

Kosttilskudd med inositol er trygge og godt tolererte for de fleste. De kan med fordel kombineres med krom, sink og magnesium for å støtte glukosemetabolismen ytterligere.

Viktig å vite!

Selv om berberin, krom og inositol er naturlige stoffer, kan de gi bivirkninger – særlig om de brukes feil.Naturlig betyr ikke ufarlig, men brukt riktig kan det være kraftfullt.

Når vi snakker om naturlige alternativer som berberin, er det viktig å huske:

• Færre studier betyr ikke dårligere effekt – det handler ofte om at det ikke er økonomisk lønnsomt å forske på naturstoffer som ikke kan patenteres.

• I Norge er berberin reseptpliktig – det betyr tryggere bruk under medisinsk oppfølging.

• Alle medisiner kan gi bivirkninger – enten de er naturlige eller syntetiske.

• Riktig kombinasjon av natur og medisinsk kunnskap gir best resultater.

Naturen har kraft, og når vi bruker den med respekt, kan vi gi kroppen vår fantastisk støtte på reisen mot bedre helse. Hvordan finner jeg ut om jeg har insulinresistens?

Insulinresistens kommer sjelden marsjerende inn døra med en flagg og fanfare. Ofte begynner det stille – med små signaler kroppen sender, som kan være lette å overse i en travel hverdag.

• Du føler deg trøtt etter måltider.

• Du får søt sug som ikke gir seg, selv om du nettopp har spist.

• Magefettet kryper sakte på – uten at du egentlig spiser mer.

• Hodet føles tungt, som om tankene går i sirup.

• Energien svinger som en berg-og-dal-bane gjennom dagen.

  
  

Ingen av disse tegnene betyr automatisk at du har insulinresistens – men de er små varsellamper som det kan være lurt å ta på alvor.

Heldigvis finnes det enkle måter å sjekke det på. Men ikke la deg berolige for raskt hvis legen bare måler langtidsblodsukkeret (HbA1c) og sier at "alt ser fint ut". Et normalt HbA1c betyr ikke nødvendigvis at alt er i orden faktisk kan insulinresistens utvikle seg i lang tid før blodsukkeret begynner å stige. Insulinnivået kan være forhøyet i årevis uten at blodsukkeret avslører problemet. I denne fasen jobber kroppen din hardt i bakgrunnen for å holde balansen, men prisen for det kan være høy.

Be om å få målt fastende insulin i tillegg til fastende blodsukker, og be legen om å beregne en HOMA-IR-verdi.

Først når du ser både blodsukker og insulin sammen, får du et reelt bilde av hvordan stoffskiftet ditt egentlig har det.

Å oppdage insulinresistens tidlig kan gjøre en enorm forskjell – det gir deg muligheten til å ta grep før alvorligere helseproblemer utvikler seg.

Mat som støtter kroppen – og styrken i små pauser

Det vi spiser, påvirker insulinresponsen vår direkte. Et kosthold rikt på naturlige råvarer – grønnsaker, sunne fettsyrer, rent protein og fiberrike matvarer – kan hjelpe kroppen å stabilisere blodsukkeret og redusere insulinbehovet.

Unngå store mengder raske karbohydrater, sukker og ultraprosessert mat, som får blodsukkeret til å svinge som en berg-og-dal-bane.

I tillegg kan små pauser fra matinntak, som intermitterende faste for eksempel å spise innenfor et 8–10 timers vindu hver dag, gi kroppen tid til å hente seg inn. Under fasten får insulinnivåene sjansen til å falle naturlig, noe som kan forbedre insulinfølsomheten og støtte stoffskiftet.

Du trenger ikke starte stort. Å forlenge tiden mellom siste kveldsmat og første frokost kan være et enkelt første steg mot en mer balansert kropp. Bevegelse – kroppens egen insulinforsterker.

Visste du at bare 20–30 minutter med bevegelse om dagen kan øke insulinfølsomheten dramatisk? Når vi beveger oss, åpner muskelcellene seg for sukker – nesten som om insulin plutselig får en gullnøkkel! Trening hjelper kroppen å bruke energi mer effektivt, reduserer betennelser og støtter stoffskiftet på en naturlig måte.

Du trenger ikke løpe maraton. En rask spasertur, litt styrketrening, dansing i stua – alt som får kroppen i gang, hjelper.

Din helse begynner med kunnskap – og små valg hver dag

Insulinresistens kan virke som en skjult utfordrer – stille i starten, men med kraftige ringvirkninger over tid. Jo tidligere vi forstår signalene kroppen sender, desto større muligheter har vi for å styrke helsen vår på en naturlig og bærekraftig måte.

Hvis du ønsker å få dypere innsikt i hvordan kroppen din faktisk har det, tilbyr jeg en spektrofotoanalyse. Denne testen måler viktige vitaminer, mineraler og tungmetaller i cellene – slik at vi kan se om næringen du får i deg faktisk når frem dit den skal, eller om det allerede finnes ubalanser som trenger å korrigeres.

I tillegg bruker jeg nevrorefleksologi – en metode som stimulerer kroppens egne reguleringssystemer via nervesystemet. Gjennom målrettet behandling kan vi påvirke både hormonbalanse, stoffskifte og kroppens evne til å regulere seg selv helt naturlig og med respekt. Nevrorefleksologi hjelper ikke bare på symptomer, men jobber med å finne og støtte årsakene bak ubalansen.

Små skritt kan føre til store endringer – og reisen mot bedre helse starter med å lytte til kroppen, ta den på alvor og gi den støtten den trenger. Hilsen Nevrorefleksolog Christine Wilke Novaflow Nevrorefleksologi Oslo www.novaflow.no

Om insulinresistens generelt:

• DeFronzo, R. A. (2004). "Pathogenesis of type 2 diabetes mellitus." Medical Clinics of North America, 88(4), 787–835.

• Shulman, G. I. (2000). "Cellular mechanisms of insulin resistance." Journal of Clinical Investigation, 106(2), 171–176.

Insulinresistens og metabolske sykdommer (PCOS, NAFLD, hjertesykdom):

• Diamanti-Kandarakis, E., & Dunaif, A. (2012). "Insulin resistance and the polycystic ovary syndrome revisited: an update on mechanisms and implications." Endocrine Reviews, 33(6), 981–1030.

• Yki-Järvinen, H. (2014). "Non-alcoholic fatty liver disease as a cause and a consequence of metabolic syndrome." The Lancet Diabetes & Endocrinology, 2(11), 901–910.

Tarmflora, Metformin og tarmhelse:

• Wu, H., Esteve, E., Tremaroli, V., et al. (2017). "Metformin alters the gut microbiome of individuals with treatment-naive type 2 diabetes, contributing to the therapeutic effects of the drug." Nature Medicine, 23(7), 850–858.

• Napolitano, A., Miller, S., Nicholls, A. W., et al. (2014). "Novel gut-based pharmacology of metformin in patients with type 2 diabetes mellitus." PLOS ONE, 9(7), e100778.

Berberin og blodsukkerkontroll:

• Yin, J., Xing, H., & Ye, J. (2008). "Efficacy of berberine in patients with type 2 diabetes mellitus." Metabolism, 57(5), 712–717.

• Kong, W., Wei, J., Abidi, P., et al. (2004). "Berberine is a novel cholesterol-lowering drug working through a unique mechanism distinct from statins." Nature Medicine, 10(12), 1344–1351.

Insulinresistens og graviditet / metabolsk preging:

• Yajnik, C. S., & Deshmukh, U. S. (2012). "Fetal programming: maternal nutrition and role of one-carbon metabolism." Reviews in Endocrine and Metabolic Disorders, 13(2), 121–127.

HOMA-IR og tidlig diagnostikk av insulinresistens:

• Matthews, D. R., Hosker, J. P., Rudenski, A. S., et al. (1985). "Homeostasis model assessment: insulin resistance and beta-cell function from fasting plasma glucose and insulin concentrations in man." Diabetologia, 28(7), 412–419.