Omega-3 balanse betyr ro i kroppen. Den usynlige forbindelsen med cellehelse

Omega-3 , cellehelse - nøkkelen til energi, balanse og et sterkt immunforsvar.

Omega-3, cellehelse - nøkkelen til energi, balanse og et sterkt immunforsvar.

Hvis vi virkelig skal forstå hva helse betyr, må vi starte der alt begynner "i cellene". God cellehelse starter nemlig med riktig balanse mellom omega-3 og omega-6 Kroppen vår består av milliarder av små celler, og hver eneste én har sin oppgave. Noen lager energi, andre reparerer vev, noen sender signaler eller beskytter oss mot det som ikke hører hjemme. Til sammen utgjør de fundamentet alt hviler på. Velværet vårt, energien og til og med humøret vårt.

En celle kan sammenlignes med en liten, levende verden. Rundt den ligger en tynn membran som beskytter og styrer hva som får slippe inn og hva som skal ut. Denne hinnen (når den ar frisk) er ikke stiv, men fleksibel, nesten som en tynn såpe boble. Og nettopp denne fleksibiliteten avhenger av hvilke fettsyrer den er bygget opp av.

Inni cellen finnes et finstemt system av små «organeller» bitte små enheter som hver har sin oppgave. Mitokondriene cellens kraftverk som produserer energi, cellekjernen inneholder arvestoffet vårt, og det endoplasmatiske retikulumet cellens fabrikk for produksjon og transport av proteiner og fettstoffer som sørger for stoffskiftet. Men for at alt skal fungere som det skal, må cellene få det de trenger – næringsstoffer, oksygen og først og fremst sunne fettsyrer. Fordi dette er helt essensielt uten en velfungerende celle blir alt i kroppen forstyrret og kaotisk.

Når cellene er friske, merker vi det. Vi har energi, klarhet og overskudd. Men de små byggesteinene i kroppen vår er ikke så forskjellige fra oss – også de kan bli stive, slitne og betente. Og når det skjer, mister de evnen til å samarbeide. De prøver faktisk å si ifra, på sin egen måte.

Gjennom nervesystemet sender de små signaler som kroppen oversetter til smerte, uro, hodepine, tretthet osv. Det er som om de roper: «Hei, her nede trenger vi litt hjelp!»  ofte lenge før vi selv forstår hva som foregår. For sannheten er at cellene ofte står helt nederst på prioriteringslisten – også i helsevesenet. Når vi sier at vi mangler energi, har vondt eller føler oss utmattet, er det som regel cellene som prøver å fortelle oss noe. Likevel blir det sjelden sett på som et første sted å lete etter svar. I stedet forsøker man å dempe symptomene. Mange får betennelsesdempende medisiner, smertestillende eller råd om for eksempel fysioterapi. Det kan gi midlertidig lindring...ja, men det er som å helle en liten vanndråpe på en glovarm stein. Vi behandler overflaten og ikke årsaken.

Problemet ligger i systemet: vi ønsker raske løsninger. Legene står under press, og mange har rett og slett ikke tid til å gå i dybden. Samtidig blir helse mer og mer et spørsmål om økonomi. Vi ser det tydelig: Blodprøver dekkes ikke lenger, mange må betale selv. Det er vanskelig å få legetime, og ventetiden kan være flere uker. Skal man til en spesialist, kan det ta måneder.

Og hva gjør vi når kroppen roper etter hjelp, når vi har smerter og ingen løsninger i sikte? Vi betaler for en privat konsultasjon, fordi vi ikke orker å vente lenger. Men hvem skal egentlig ha råd til det? En time hos en privat lege koster mer enn mange har mulighet til å betale.

Det reiser et viktig spørsmål: I hvilket samfunn lever vi, når helse blir et privilegium for dem som har penger? Helse skal være tilgjengelig for alle, ikke bare for dem som kan betale seg fram i køen. Alle har rett til å være friske, til å bli tatt på alvor og få hjelp før ubalansen blir til sykdom. Når helse blir en vare, mister vi ikke bare tryggheten, men også selve grunnlaget for et bærekraftig samfunn. Men sannheten er: god cellehelse trenger ikke å være dyrt. Kroppen vår er fantastisk i sin evne til å reparere og gjenopprette balanse – hvis vi bare gir den det den trenger. Og jeg snakker ikke om dyre behandlinger eller avanserte medisiner, men om å forstå hvordan kroppen faktisk fungerer.

Ved å støtte cellene med riktige næringsstoffer og tilføre sunne fettsyrer, kan vi styrke grunnlaget for helse helt fra bunnen av. Det er her omega-3 og omega-6 kommer inn i bildet. To fettsyrer som er avgjørende for hvordan cellene våre kommuniserer, beveger seg og responderer på stress. Omega-3 og omega-6 er det vi kaller essensielle fettsyrer. Det betyr at kroppen ikke kan lage dem selv, men er helt avhengig av å få dem gjennom maten vi spiser. Begge spiller en viktig rolle for at cellene skal fungere som de skal. Problemet er at balansen mellom disse to fettsyrene har endret seg dramatisk de siste tiårene. I utgangspunktet er kroppen vår genetisk programmert for et forhold på omtrent én del omega-6 til én del omega-3. Det er slik cellene våre er bygget for å fungere optimalt i balanse. Likevel viser forskning at cellene fungerer svært godt også når forholdet ligger rundt tre deler omega-6 til én del omega-3. Da har vi fortsatt fleksible cellemembraner, god kommunikasjon mellom cellene og en sunn betennelsesrespons.

Men den balansen har forsvunnet. Etter at industri maten tok over kostholdet vårt, har forholdet mellom omega-6 og omega-3 endret seg dramatisk. Mange ligger i dag på et forhold rundt 10:1 og det er i beste fall et forsiktig anslag. Store studier viser at gjennomsnittet i vestlige land faktisk ligger nærmere 15:1. Hos mange av pasientene jeg ser i klinikken, ligger verdiene enda høyere, ofte på 20 eller 30:1 Når omega-6 blir for dominerende, Omega-6 er i seg selv ikke farlig, vi trenger den for at kroppen skal kunne reagere på skade og bygge opp igjen vev. Men når det blir for mye, begynner den å sende betennelsessignaler uten grunn. Da er kroppen i konstant alarmberedskap, selv om det ikke finnes noen reell trussel. Cellemembranen, som egentlig skal være myk og fleksibel, blir tykkere og stivere. Det gjør det vanskeligere for næringsstoffer å slippe inn og for avfallsstoffer å komme ut. Kommunikasjonen mellom cellene svekkes, og signalene som sier «nå trenger vi energi» eller «nå må vi reparere» når ikke like tydelig frem.

Da er det ikke rart at vi går rundt med såkalte «stille betennelser» i kroppen. Mange opplever gjentatte skuldersmerter, stramme hofter eller smerter under foten (plantarfasciitt). Andre får hormonelle ubalanser som havner i endometriose, økt smertefølsomhet som ved fibromyalgi, eller hyppige migreneanfall og hjernetåke. For noen utvikler det seg videre til mer alvorlige tilstander som insulinresistens og type 2-diabetes.

Nyere forskning peker også på at denne ubalansen kan påvirke mer enn bare kroppen. Flere studier viser en sammenheng mellom et høyt forhold av omega-6 i forhold til omega-3 og utfordringer som ADHD hos barn og ungdom. Det ser ut til at mangel på omega-3 svekker signaloverføringen i hjernen og påvirker konsentrasjon og ro. Også hos eldre ser man en sammenheng mellom lave omega-3-nivåer, høyt omega-6-inntak og økt risiko for kognitiv svikt og demens.

Selv om forskningen fortsatt pågår, peker retningen tydelig én vei: balansen mellom fettsyrene påvirker ikke bare kroppen, men også hjernen. Men hvordan havnet vi egentlig her – i en tid der nesten alle har for mye omega-6 og for lite omega-3? Svaret ligger i hvordan maten vår har endret seg.

I løpet av de siste tiårene har vi gått fra naturlig, enkel mat til ultraprosesserte produkter som inneholder store mengder planteoljer soya, solsikke, mais og raps. Disse oljene er rike på omega-6, men nesten fri for omega-3. De brukes i alt fra ferdigretter og majones til kjeks, sauser og brød. Resultatet er at vi får i oss langt mer omega-6 enn kroppen noen gang var ment å håndtere.

Men det stopper ikke der. Dyrene vi spiser får i dag kraftfôr basert på korn og soya, også det fullt av omega-6. Dermed inneholder kjøtt, melk og egg mye mindre omega-3 enn før. Vi spiser dessuten mindre fisk, særlig fet fisk som laks, makrell og sild de viktigste naturlige kildene til omega-3.

Og som om ikke det var nok, ble vi i flere tiår lært opp til å tro at fett var farlig. På 1960-tallet kom en svak, men svært innflytelsesrik studie som pekte på mettet fett som årsaken til hjerteinfarkt. Den fikk enorm oppmerksomhet og førte til at hele verdens kosthold ble snudd på hodet. Smør og animalsk fett ble stemplet som farlig, og i stedet ble vi anbefalt margarin og raffinerte planteoljer,

fulle av omega-6.

Denne studien har dessverre satt seg fast i bevisstheten vår. Den ble aldri solid vitenskapelig bekreftet, og vi vet i dag at konklusjonene var feil og basert på mangelfulle data. Likevel brukes den fortsatt som referanse av mange leger og ernæringsråd. Det er nesten paradoksalt, vi vet at grunnlaget var feil, men vi lever fortsatt etter konsekvensene.

Resultatet er at vi i flere tiår har unngått naturlig fett som kroppen faktisk trenger, og i stedet fylt kostholdet vårt med prosesserte planteoljer som fremmer ubalanse og betennelse.

I dag vet vi heldigvis bedre: kroppen trenger fett, men av riktig type og i riktig balanse. Når vi vender tilbake til naturlige kilder, ren fisk, kaldpressede oljer, nøtter, frø og ekte mat fra jorden, begynner cellene å fungere slik de er ment å gjøre igjen. Hvordan kommer vi oss ut av dette kaoset? For å få kroppen tilbake i balanse må vi begynne der ubalansen startet – i cellene. Når cellemembranene igjen får riktig byggemateriale, faller mye annet på plass av seg selv. Og det viktigste byggematerialet her er omega-3.

Omega-3 er kroppens egen «brannvesen». Mens omega-6 skaper små «bål» i kroppen for å starte en betennelsesprosess (noe vi faktisk trenger for å reparere skader), er det omega-3 som sørger for at flammene slukkes når jobben er gjort.

Ja – vi trenger omega-6 for å kunne reparere vev og håndtere akutte reaksjoner. Men nei – for mye er alt annet enn sunt. Når vi får for mye omega-6 i forhold til omega-3, tennes stadig flere små bål, og kroppen får ikke tid til å slukke dem.

Omega-3 består hovedsakelig av to fettsyrer: EPA (eikosapentaensyre) og DHA (dokosaheksaensyre). EPA virker først og fremst betennelsesdempende, den regulerer immunresponsen, holder blodårene fleksible og hjelper kroppen å roe ned når en betennelse er på vei ut av kontroll. DHA har en annen, men like viktig oppgave. Den bygger opp hjernen, nervesystemet og øynene, og sørger for at signalene i hjernen flyter raskt og presist. Den er avgjørende for konsentrasjon, hukommelse og emosjonell stabilitet.

Når kroppen får nok av disse to, blir cellemembranene mer elastiske, kommunikasjonen mellom cellene forbedres, og energiproduksjonen øker. Plutselig fungerer ikke bare cellene bedre, vi tenker klarere, tåler mer stress og kjenner at kroppen samarbeider igjen.

For å hjelpe cellene tilbake i balanse må vi begynne med det enkle: maten vi spiser hver dag.

Omega-3 og omega-6 får vi nemlig hovedsakelig gjennom kostholdet vårt – og vi har mye mer kontroll enn vi tror.

Omega-3 finner vi i fet fisk som laks, makrell, sild og ørret. Også tran, linfrø, chiafrø og valnøtter inneholder omega-3, men i plantekilder finnes den i en form ALA som kroppen bare delvis klarer å omdanne til de aktive formene EPA og DHA. Derfor er fet fisk eller rene omega-3-tilskudd den mest effektive måten å dekke behovet på. Det er også viktig å velge animalske produkter av god kvalitet.

Kjøtt, egg og meieriprodukter fra dyr som har gått ute på beite og spist naturlig fôr, har en langt bedre fettsyreprofil – mer omega-3 og mindre omega-6.

Når vi velger økologiske eller gressfôrede produkter, støtter vi ikke bare dyrevelferden, men også vår egen cellehelse.

Det samme gjelder meieriprodukter: velg gjerne upasteuriserte eller minimalt bearbeidede varianter når det er mulig, jo mindre prosessert, desto mer næring bevares. Nøkkelen ligger ikke i å fjerne alt fett, men i å velge riktig type. Til matlaging er naturlige fettkilder det beste valget. Bruk gjerne ekte smør, klaret smør, ghee eller kokosolje i varme retter de tåler høy temperatur uten å oksidere. Til kald mat er kaldpresset olivenolje ideelt.

På den måten får kroppen stabile, rene fettstoffer som støtter cellemembranen i stedet for å skade den.

Det handler ikke om perfeksjon, men om balanse. Når vi gradvis reduserer inntaket av omega-6 og øker omega-3, endres cellemiljøet. Celler blir smidigere, betennelser roer seg, og energien kommer sakte, men sikkert tilbake. Omega-3-tilskudd hele året ? I min praksis ser jeg at mange har et høyt nivå av betennelse i kroppen og det gjelder ikke bare dem med diagnoser, men de fleste av oss.

Dette bekreftes også av forskning. I studier der man har målt fettsyrebalansen i befolkningen, ser man et tydelig mønster: over 95 prosent av dem som testes, ligger utenfor balanse. Forholdet mellom omega-6 og omega-3 ligger ofte mellom 15:1 og 20:1, noen ganger enda høyere.

Derfor anbefaler jeg som regel å ta omega-3-tilskudd hele året, ikke bare i perioder. Det er rett og slett nødvendig for å holde balansen, fordi vi daglig får i oss store mengder omega-6. Det handler ikke bare om å ta «en kapsel om dagen» eller en rask slurk tran fra kjøleskapet. Skal omega-3 virkelig gjøre en forskjell i kroppen, må kvaliteten være høy.

Et godt tilskudd skal inneholde rikelig med både EPA og DHA, fordi det er disse fettsyrene som gir den reelle helseeffekten – de som demper betennelse, støtter hjernen og holder cellene fleksible.

I tillegg er det avgjørende at omega-3-oljen inneholder polyfenoler, naturlige antioksidanter som beskytter oljen mot oksidasjon. Uten denne beskyttelsen blir oljen raskt harsk, og effekten forsvinner før den rekker å gjøre nytte i kroppen. Polyfenolene fungerer som et slags skjold som holder fettsyrene stabile, både i flasken/kapsler og i cellene våre.

Et kvalitetsprodukt skal derfor ikke bare ha høyt innhold av EPA og DHA, men også være testet for renhet, ha lav oksidasjonsverdi og inneholde naturlige beskyttende stoffer som polyfenoler. Mange av de beste omega-3-produktene inneholder i tillegg vitamin D3 og det er en fordel. Vitamin D3 og omega-3 virker nemlig sammen i kroppen: omega-3 gjør cellemembranene mer mottakelige, slik at D3 lettere kan binde seg til reseptorene sine. Samtidig støtter D3 immunforsvaret og forsterker den anti-inflammatoriske effekten av omega-3. En vei tilbake til balanse Helse starter i cellene og alt vi gjør for å støtte dem, kommer tilbake som energi, ro og styrke. Når vi gir kroppen riktige byggesteiner, som omega-3, hjelper vi den å reparere seg selv. Fettsyrene virker ikke bare i cellene, men også i nervesystemet de er rett og slett ren næring for nervene. Derfor merker mange at både kropp og sinn finner mer ro når balansen gradvis gjenopprettes.

Som nevrorefleksolog ser jeg hver dag hvordan kroppen begynner å samarbeide igjen når vi jobber både innenfra og utenfra. Gjennom behandling stimulerer jeg nervesystemet og sirkulasjonen slik at cellene lettere kan ta opp næring og kvitte seg med avfallsstoffer. Samtidig ser jeg hvordan en korrigert fettsyrebalanse forsterker effekten av behandlingen, alt henger sammen.

Hos oss kan du ta en fettsyrebalansetest som viser nøyaktig hvordan forholdet mellom omega-6 og omega-3 ser ut i kroppen din. Resultatet gir et konkret utgangspunkt for å tilpasse kosthold, tilskudd og behandling, slik at vi sammen kan jobbe målrettet mot varig bedring, ikke bare symptomlindring.

Ønsker du mer informasjon eller vil bestille en test, send meg gjerne en e-post. Små endringer kan gjøre en stor forskjell og balanse begynner alltid med det første lille steget. Ved å teste fettsyrebalansen kan du se hvordan din egen cellehelse påvirkes av omega-3-balansen. christine@novaflow.no

Balanse- test

Hilsen Nevrorefleksolog Naturopat Christine Wilke

Simopoulos A.P. The importance of the ratio of omega-6/omega-3… (Western diet ~15:1; lavere ratio gunstig). ScienceDirect

• Calder P.C. Omega-3 Fatty Acids and Inflammatory Processes (EPA/DHA, resolviner). PMC

• LaChance L. et al. Omega-6 to Omega-3 Ratio in ADHD (høyere n-6/n-3 ved ADHD). PMC+1

• Wei B.Z. et al. 2023 (meta-analyse; omega-3-inntak og kognitiv svikt/demens). PMC

• Johns Hopkins Public Health (frøoljer utbredt i UPF). Hopkins Bloomberg Public Health

• GOED retningslinjer for oksidasjon (PV, pAV, TOTOX; kvalitetskrav til omega-3-oljer).