Når stress setter seg fast i kroppen.

Når stress setter seg fast i kroppen

Når kroppen sier "jeg orker ikke mer!" Stress, binyrer, vagusnerven og hormonkaos forklart med et smil

Føler du deg konstant trøtt, i ubalanse eller som om du går på indre autopilot – selv om legen sier at blodprøvene dine er "helt fine"?Kanskje du sover dårlig, sliter med hormonelle berg-og-dalbaner eller får de samme infeksjonene om og om igjen. Og du tenker: Hva i all verden skjer med kroppen min?

Vel, her er en liten hemmelighet: Kronisk stress er ikke bare en følelse mellom ørene – det er et fullverdig fysiologisk drama. Og i hovedrollene finner vi binyrene, vagusnerven og hele det hormonelle ensemblet.

Stress – ikke bare i hodet, men i hver eneste celle

Stress starter kanskje i hodet, men kroppen tar raskt over regien. Vi har nemlig et eldgammelt nødprogram innebygd et slags "katastrofe-alarm-system". Når det aktiveres, går alt i beredskap: pulsen øker, musklene spenner seg, fordøyelsen tar ferie og kroppen gjør seg klar for flukt... eller kamp. (Eller for å sende enda en passiv-aggressiv e-post.)

Problemet? Vi løper ikke fra sabeltigre lenger. I dag er det varsler på mobilen, tidsfrister, småbarn, trafikk og nyhetsvarsler som holder oss i konstant beredskap. Og kroppen? Den aner ikke at det bare er Coop som har sendt deg tilbud på grillpølser.

Dermed blir stresset aldri skrudd av. Nervesystemet får aldri klarsignal til å roe seg.

Binyrene – små, men rimelig slitne nå

Binyrene er kroppens stressmotor. De pumper ut adrenalin og kortisol så vi holder tempoet oppe. Men når hverdagen blir et maraton uten mål og mening, får binyrene aldri pause.

Før eller siden begynner de å protestere. Hvordan det merkes?

• Du er utslitt selv etter åtte timers søvn (som egentlig var fire timer og litt scrolling).

• Du er enten likegyldig til alt – eller krangler med brødristeren.

• Mensen oppfører seg som om den er i opprør.

• Magen vokser selv om du bare har sett på et rundstykke.

• Søtsug og saltsug bytter på å bestemme hva du spiser.

Kroppen har mistet rytmen og binyrene trygler deg om en pauseknapp.

Vagusnerven – kroppens egen ro-knapp (som noen har skrudd av)

Vagusnerven er som en intern yogainstruktør. Når den fungerer, senker den pulsen, roer pusten, forbedrer fordøyelsen og gir kroppen en følelse av "ahhh".

Men med konstant stress blir vagusnerven... tja, overveldet. Tenk deg at du prøver å meditere midt i en Club – det er omtrent sånn vagus har det når kroppen din er i konstant alarmberedskap.

Resultatet?

• Du er rastløs uten grunn

• Søvn blir noe du bare hører andre snakke om

• Tarmen oppfører seg som et tenåringsopprør

• Kroppen er i spenn, hodet er fullt

• Og følelsene... ja, de sitter ofte rett under overflaten

Hormoner i full panikkmodus

Stresshormonet kortisol er som en dirigent som plutselig har mistet notene. Det roter til resten av orkesteret:

• Melatonin (søvnhormonet) blir satt på pause.

• DHEA (en slags motvekt til stress) synker.

• Østrogen, progesteron og skjoldbruskkjertelhormoner begynner å danse i utakt.

Det hele kan føre til:

• PMS fra helv...

• Mensen som lever sitt eget liv

• Lavt stoffskifte

• Hårtap du helst ikke vil snakke om

• Insulinresistens kan også utvikles – kroppen samler på energi som en hamster med vinterangst.

• Og for å gjøre det hele komplett: Når kroppen er i konstant stressmodus, kan også sexlyst og seksuell funksjon bli rammet. Ja, selv vagusnerven har et ord med i laget her. Når den går i baklås, kan det bli utfordrende å "komme i stemning", eller i det hele tatt få kroppen til å samarbeide.

Og så starter det: Stress → Slitne binyrer → Vagusblokkering → Hormonkaos → enda flere symptomer → Mer stress. Repeat.

Og nei, du innbiller deg ikke. Kroppen din har ikke gått til streik, den prøver bare desperat å holde deg i live, men med lavt batteri og null pause.

Heldigvis finnes det håp og enda bedre: det finnes nevrorefleksologer. (Vi har ikke kappe, men vi har rolige hender og overraskende mye kunnskap om nervesystemet.)

Det er her nevrorefleksologi kommer inn en rolig, presis og naturlig metode for å hjelpe kroppen din tilbake til balanse.

Ved å stimulere bestemte refleksområder:

• roer vi nervesystemet

• aktiverer vagusnerven

• støtter binyrene

• og hjelper kroppen å regulere seg selv – uten piller og stress

Er dette deg?

Hvis du leste dette og nikket litt for ofte... da er det kanskje på tide å ta kroppens varselsignaler på alvor.

Du er ikke lat. Ikke hysterisk. Ikke "bare stressa".

Du er et menneske i en kropp som roper på hjelp – og det finnes veier tilbake.

Vil du ha hjelp? Bestill time hos oss via www.novaflow.no. Vi tar det i ditt tempo med varme kunnskap, respekt og innimellom en dæsj humor. Hilsen Nevrorefleksolog Christine Wilke Novaflow Nevrorefleksologi Oslo

• McEwen, B. S. (2000). Allostasis and allostatic load.

• Tsigos, C., & Chrousos, G. P. (2002). HPA axis, stress and disease.

• Porges, S. W. (2011). The polyvagal theory.

• Lovallo, W. R. (2011). Stress and health: biological and psychological interactions.

• Harvard Health (2020): Chronic stress puts your health at risk

• WHO: Stress and mental health fact sheets