top of page
Søk

Kronisk bihulebetennelser

Oppdatert: 7. juli


En man som har smerter i bihulene

Hvorfor tarmen din kan være den egentlige årsaken!


Konstant tett nese, trykk i ansiktet, et tungt hode og ingenting hjelper på sikt.

For mennesker med kronisk bihulebetennelse eller tilbakevendende betennelser i bihulene blir livet ofte en stille prøvelse. Det som for andre er en selvfølge, å puste fritt, lukte og smake blir en daglig kamp for de som er rammet.

Det begynner uskyldig med en infeksjon, litt slim i bihulene, et trykk over øynene. Men når denne tilstanden ikke går over, blir den kroniske bihulebetennelsen en usynlig følgesvenn med vidtrekkende konsekvenser.


De som sliter med kronisk bihulebetennelse, kjenner hverdagsbegrensningene altfor godt.


Å dykke eller snorkle? Uaktuelt. Trykkutjevningen fungerer ikke. Å fly? En pine, fordi smerten borer seg inn i panne og kjeve. En duftende kopp kaffe, frisk basilikum eller lukten til en man er glad i? Ingenting når frem, fordi lukt og smakssansen ofte forsvinner helt. Og med dem forsvinner også et stykke livsglede.

Før eller siden kommer man til et punkt hvor den konstante belastningen blir for mye. Mange velger da å operere. Polypper fjernes, bihulene "utvides". Et smertefullt inngrep, i håp om lindring. Men for mange varer lettelsen bare en kort stund. For hvis årsaken ikke sitter i selve bihulene, men dypere i kroppen, fjernes bare symptomene og de kommer ofte raskt tilbake.


  • Men hva om den egentlige årsaken ligger et helt annet sted?

  • Hva om det ikke bare er virus, bakterier eller allergier som er problemet, men en stille ubalanse i tarmen, i syre-base-balansen og i rommet mellom cellene?

  • Hva om kroppen din prøver å fortelle deg gjennom slimhinnene at den er overbelastet et annet sted?

  • Hva om den ikke svikter deg, men forsøker å beskytte deg? Mot for mye syre. Mot betennelsesstoffer den ikke lenger klarer å frakte bort.


Tenk deg at du søler syre på huden din, din første impuls er ikke å analysere hvorfor det skjedde, men å beskytte området med én gang.

Akkurat slik reagerer kroppen din. Den begynner å produsere slim for å beskytte veggene i spiserøret. Slik forsøker den å hindre at syren etser seg inn i det følsomme vevet.

Og ikke bare der. Når syren stadig presses oppover, kan de irriterende dampene og dråpene spre seg helt opp i svelget, bihulene og til og med mellomøret, via det som kalles det eustakiske røret. Denne lille forbindelsen ligger bakerst i svelget og går fra nesesvelget direkte til mellomøret. Den hjelper egentlig med å jevne ut trykket i øret, men kan også bli en inngangsport for irriterende stoffer når balansen er forstyrret.


Kroppen din gjør det den kan.

Den produserer slim og gjør slimhinnene tykkere for å beskytte de sensitive områdene. For rett bak pannen og bihulene ligger hjernen og kroppens øverste mål er å beskytte nettopp dette området mot aggressive stoffer.

Det som for oss føles som en plagsom kronisk tetthet, trykk i hodet eller et bihuleproblem, kan i virkeligheten være kroppens intelligente forsvarsreaksjon som sier:

„Til hit, men ikke lenger!“

Hvorfor syrehemmere ofte forskrives altfor raskt. Den som oppsøker lege på grunn av refluks eller halsbrann, kjenner det typiske opplegget.

Et raskt blikk, noen få spørsmål – og så kommer som regel reseptblokken fram. En protonpumpehemmer (PPI), altså en syre hemmer, skal dempe plagene. Noen ganger hjelper det. Midlertidig.


Men så enkelt er det ikke.


For også for lite magesyre kan gi nøyaktig de samme symptomene som for mye: refluks, brenning, trykkfølelse og surt oppstøt. Når magen ikke har nok syre tilgjengelig, klarer den ikke å fordøye maten ordentlig – særlig proteiner og fett. Maten blir liggende for lenge, begynner å gjære, og det dannes gass. Denne gassen øker trykket i magen så mye at lukkemuskelen til spiserøret åpner seg – og innholdet presses tilbake oppover.


Problemet oppstår når den allerede lave magesyreproduksjonen blir kunstig undertrykt ytterligere, da blir fordøyelsen enda dårligere. Viktige mineraler og vitaminer blir ikke lenger tatt opp, og immunsystemet svekkes på sikt.

Det betyr at det ikke er mengden syre som er avgjørende, men balansen. Selv et lite oppstøt kan svi hvis syren havner på feil sted. Nemlig i det sensitive spiserøret.

I tillegg kommer noe som nesten ingen snakker om. Magesyre har ikke bare en fordøyelsesfunksjon, den fungerer også som en naturlig barriere mot skadelige mikrober. Den dreper mange bakterier, virus og parasitter allerede i magen, før de i det hele tatt rekker å nå tarmen. Blir denne beskyttelsen hemmet, kan sykdomsfremkallende mikrober lettere slippe igjennom, noe som på sikt kan føre til dysbiose, infeksjoner eller kronisk belastning i tarmen.


En ond sirkel starter – og den egentlige årsaken forblir uadressert.



Å lindre symptomer er ikke nok – vi må til roten av problemet!


Mange mennesker klamrer seg fast i årevis – fra det ene medisinen til den andre, fra det ene inngrepet til det neste – i håp om endelig å bli kvitt den plagsomme svien, den konstante tettheten eller trykket i hodet. Men så lenge vi bare demper symptomer og ikke løser årsaken, vil kroppen før eller siden slå alarm igjen.

Den har rett og slett ikke noe valg. For den prøver bare å bevare balansen.


Hvis vi ikke forstår årsakene, blir plagene kroniske.

Og jo lenger de varer, desto dypere graver de seg inn i systemet. Da trengs det tålmodighet, oppmerksomhet – og vilje til virkelig å lytte til kroppen.


Men hvor begynner vi?


La oss se nærmere på hvorfor tarmen spiller en så sentral rolle ved kronisk bihulebetennelse og hva du kan gjøre for å hjelpe den tilbake i balanse.




Når den indre balansen forstyrres, syre-base-balansen og tarmen kommer i ubalanse.


Mange undervurderer hvor sterkt en forstyrret syre-base-balanse påvirker hele kroppen – spesielt tarmen. Når det sirkulerer for mye syre i vevet eller blodet (for eksempel på grunn av stress, kosthold, betennelser eller medisiner), kommer grunnsystemet vårt ut av balanse. Enzymene fungerer ikke lenger som de skal, cellekommunikasjonen svekkes og først og fremst blir slimhinnene i tarmen tynnere, mer gjennomtrengelige og overreaktive.

I sentrum av dette immunsystemet finner vi de såkalte Peyerske plakkene små, flatt buede områder av lymfevev som ligger i den nederste delen av tynntarmen (spesielt i ileum).

De fungerer som kroppens "luktesans" i tarmen. De analyserer alt som passerer gjennom: mat, bakterier, giftstoffer og avgjør om kroppen skal forholde seg nøytral, gå til angrep eller tolerere det. Omtrent 70–80 % av alle immun celler er knyttet til nettopp dette området.


Men hva skjer når akkurat dette området blir konstant irritert, overbelastet eller for surt?

Da sender de Peyerske plakkene kontinuerlige signaler til immunforsvaret og kroppen går inn i en slags permanent alarmberedskap. Dette påvirker ikke bare tarmen. Signalene virker systemisk, altså i hele kroppen, og treffer en annen, ofte oversett aktør.


Pischinger-rommet, det stille nettverket mellom alle cellene. Rundt hver celle finnes et nettverk av væske, bindevev og fine strukturer, et slags „transportsystem“, hvor alt må passere. Næringsstoffer, signalstoffer, oksygen og avfallsprodukter. Dette området kalles Pischinger-rommet, eller mer moderne:

den ekstracellulære matriksen.

Tenk på det som et flytende kommunikasjonsnett som binder sammen alle cellene i kroppen.


Her avgjøres det:

  • om en celle får god næring og tilførsel,

  • om betennelse kan dempes og avfall fjernes,

  • om immunforsvaret reagerer riktig,

  • og om kroppen i det hele tatt er i stand til å gå inn i en helingsprosess.


Når dette området blir «forsuret» eller blokkert, klarer ikke vevet lenger å fungere som det skal.

Cellenes stoffskifte forstyrres, signalstoffer hoper seg opp, avfallsstoffer og betennelsesrester blir liggende igjen. Trykket i vevet øker.

Mellomrommene mellom cellene blir nærmest «limt sammen» og det merkes som tyngde, spenning og kronisk betennelse i kroppen.

Ja, og spesielt slimhinnene lider fordi de ikke lenger får nok næring, konstant er i beredskap og overreagerer på selv den minste trigger.


Dette forklarer hvorfor kronisk bihulebetennelse, hudproblemer eller irritabel tarm ofte ikke har sin årsak lokalt, men er uttrykk for en dyp ubalanse i kroppens grunnsystem.

Og denne ubalansen rammer ikke bare slimhinnene den danner grobunnen for mange såkalte diffuse eller "uforklarlige" plager, som for eksempel:


Alle disse sykdomsbildene har én ting til felles:

Et konstant overbelastet eller "tilstoppet" Pischinger-rom, altså bindevevet mellom cellene –bidrar i stor grad til at tilstanden blir kronisk.

Så lenge dette rommet ikke er åpent, klart og i balanse, kommer ikke kroppen virkelig i gang med å hele, selv om vi demper symptomene eller behandler lokalt.


Og det er nettopp her nevrorefleksologien gjør en forskjell.


For som nevrorefleksolog jobber vi ikke på overflaten – vi går direkte til roten av problemet.

Gjennom målrettede refleksområder kan vi stimulere tarmen, lymfesystemet og det autonome nervesystemet – og på den måten påvirke prosessene dypt inne i bindevevet og mellom cellene.

En sentral rolle spiller også vagusnerven – vårt såkalte «magehjerne». Den fungerer som en motorvei for informasjon mellom tarmen og hjernen, og rapporterer ikke bare om kroppens tilstand, men styrer også aktivt betennelsesprosesser, fordøyelse, stressregulering og immunforsvar.

Hvis vagusnerven kommer i ubalanse – for eksempel gjennom kronisk stress, forsuring eller stille betennelser – kan det påvirke hele kroppen. Fra refluks og søvnproblemer til kronisk utmattelse og angsttilstander.

Derfor jobber vi i nevrorefleksologien også målrettet med vagussystemet. Når det autonome nervesystemet får hjelp til å finne tilbake til balanse, kan også tarmen, slimhinnene og cellemetabolismen regulere seg, fra innsiden og ut.


Spesielt områdene rundt Peyerske plakk, magesekken i vagussystemet og det indre øret i lymfesystemet er nøkkelsoner vi stimulerer målrettet.


Gjennom presise og skånsomme impulser hjelper vi kroppen med å:


  • regulere over-surt vev

  • avlaste lymfe- og nervebaner

  • og stimulere kroppens egen evne til å helbrede seg selv.


Målet er ikke å undertrykke symptomer, men å minne kroppen på sitt indre balansepunkt.

Spesielt ved kroniske plager som sinusitt, refluks eller systemiske betennelsestilstander kan nevrorefleksologisk behandling være en avgjørende brikke på veien mot bedring og helning. Ett steg, en justering, en ny rytme.

Hilsen Nevrorefleksolog Christine Wilke

Kobling mellom tarmflora og kronisk bihulebetennelse:Liu, Y., et al. (2024). Gut microbiota and chronic rhinosinusitis: A Mendelian randomization study. Frontiers in Microbiology. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/38340160


















 
 
 

Kommentarer

bottom of page