top of page
Søk

Urolige ben, Restless Legs Syndrom, hvorfor kroppen ikke finner ro om kvelden.

Oppdatert: 7. mars

restless-legs-syndrom urlolige ben
Urolige ben, Restless Legs syndrom, hvorfor kroppen ikke finner ro om kvelden

Urolige ben, når ro blir en plage!


Urolige ben, også kjent som Restless Legs syndrom, er en tilstand der kroppen vil hvile, men beina har helt andre planer. Det rykker, kribler, trekker eller brenner, og behovet for å bevege seg tar over akkurat når du egentlig bare vil sove.

For mange kommer symptomene særlig om kvelden og natten, og det kan gå hardt utover både søvn, energi og livskvalitet.

Jeg er selv påvirket av dette og nettopp derfor vil jeg i denne bloggen ikke bare forklare hva RLS er, men også hvorfor symptomene ofte oppstår om kvelden, hvilken rolle dopamin, tarm, jern og mikronæringsstoffer kan spille, og hvordan man bedre kan forstå kroppen sin.


Velkommen til en verden av Restless Legs Syndrome. En tilstand som ikke bare påvirker den som rammes, men også dem som deler seng med dem. 


Selv om man ikke selv har RLS, kan det nesten føles slik når partnerens rastløse ben holder deg våken natt etter natt. Til slutt gir man opp. Separate soverom blir den eneste løsningen. Ikke fordi kjærligheten tok slutt, men fordi RLS vant søvnen.

Et annet scenario. Man blir liggende og stirre i mørket, litt misunnelig på den som ligger ved siden av deg og puster rolig, allerede langt inne i drømmeland. Men selv har man maur eller humler i beina. En uro man ikke kan forklare, bare kjenne som en kraft i kroppen som nekter å la deg ligge stille. Behovet for å bevege seg tar over, psyken begynner å lide. En tilstand man kjenner allerede når man legger seg.


Blir dette en sånn natt igjen? Kommer jeg til å sove, eller løper jeg enda en maraton i sengen fram til soloppgang?



Hva er egentlig RLS, og hvorfor begynner dopaminsystemet å oppføre seg annerledes om natten?


Medisinsk sett er RLS ofte knyttet til en forstyrrelse i dopaminreguleringen i hjernen. Dopamin er en nevrotransmitter som spiller en viktig rolle i bevegelse, motivasjon, konsentrasjon og belønningssystemet. En ekte multitasker, med gode intensjoner.

Hos personer med RLS ser det imidlertid ut til at dopaminsignalene ikke treffer riktig. Ikke nødvendigvis fordi dopamin mangler, men fordi signalene ikke brukes optimalt av reseptorene, spesielt om kvelden og natten.

Hos friske mennesker skjer det et presist skifte mot kvelden. Dopaminaktiviteten dempes gradvis, serotonin tar over, og etter hvert omdannes serotonin til melatonin – kroppens naturlige søvnhormon.

Det er kroppens måte å si: nå kan vi lande.

Ved RLS fungerer ikke dette skiftet som det skal. Dopaminsignalene trekker seg ikke tilbake i tide, serotonin får ikke tatt over som planlagt, og melatoninproduksjonen blir forstyrret. Kroppen får aldri et tydelig signal om å roe ned.

Hvorfor skjer dette?

Forskningen er fortsatt i utvikling, men vi vet at hjernen hos personer med RLS håndterer dopamin annerledes, særlig i overgangen mellom dag og natt.

For det første ser man at dopaminreseptorene – altså mottakerstasjonene i hjernen – ofte ikke responderer optimalt. Det betyr at selv om dopamin er til stede, blir signalene feil tolket eller feil brukt.

For det andre er døgnrytmen for dopaminregulering ofte ute av synk. Der dopaminnivåene hos friske mennesker naturlig går ned om kvelden, forblir systemet mer aktivt hos personer med RLS. Resultatet er at nervesystemet tolker stillhet og ro som et “problem”, og sender motoriske impulser som utløser en sterk trang til å bevege seg.

Dette er RLS-paradokset: Det handler verken om for mye eller for lite dopamin alene, men om feil regulering. Feil timing. Feil signalbruk.

I ryggmargen og de sensorimotoriske banene fører dette til manglende hemming. Bevegelsessignalene får for fritt spillerom akkurat når kroppen egentlig trenger ro.

Resultatet kjenner du med uro, rykninger, spark, og en kropp som nekter å finne hvile, mens resten av verden sover.


Hva med andre deler av hjernen?


Nyere forskning antyder at også lillehjernen, som er hjernens koordinasjonssenter, samt trigeminusnerven, en av kroppens største nerver, kan være involvert i utviklingen av RLS.

Men vi stopper der, før dette begynner å ligne på en doktorgradsavhandling. 😉

Poenget er. Kroppen vår er kompleks og RLS handler om langt mer enn bare rastløse ben.

Hva annet spiller inn ved RLS?

Jern, den skjulte nøkkelen


Jern er nødvendig for at dopamin skal produseres og brytes ned riktig. Mangel på jern kan forstyrre hele systemet. Mange med RLS har ikke nødvendigvis lavt jern i blodet, men for lave nivåer i hjernen!!! Og det er akkurat der jern er helt avgjørende for at dopamin skal produseres og fungere som det skal. Når hjernen mangler jern, går dopamin systemet i surr og kroppen mister sin indre rytme.

Når tarmen snakker, den hemmelige alliansen mellom nerver, vitaminer og indre ro.


Tarmen vår er ikke bare ansvarlig for å fordøye frokosten. Den er en stille general som dag etter dag sender kommandoer til resten av kroppen – via sitt eget nervesystem, det såkalte enteriske nervesystem "buk-hjernen".

Buk-hjernen styrer ikke bare bevegelsene og fordøyelsen i tarmen selv, men står i konstant kontakt med hjernen via vagusnerven. Og det i en retning som overrasker mange. Omtrent 80 prosent av nervebanene i vagusnerven, som er vår største hjernenerven i kroppen, sender informasjon fra tarmen opp til hjernen, ikke omvendt. Med andre ord. Hvis det hersker kaos i tarmen, får hjernen raskt beskjed og noen ganger også beina, som plutselig begynner å leve sitt eget liv.

Man kan se for seg en dårlig smurt telefonlinje. I stedet for klare, rolige signaler kommer det hele tiden forstyrrelser og feilmeldinger. Akkurat disse forstyrrelsene kan være en medvirkende årsak til at symptomer som ved Restless Legs Syndrome forverres.


Den skjulte dirigenten, mikronæringsstoffer og vitaminer.


For at hele kroppen skal spille harmonisk sammen, trengs det mange små hjelpere. Mikronæringsstoffer, mineraler, sporstoffer og vitaminer er som små musikere i et stort orkester. Hvis én mangler eller spiller surt, faller rytmen ut av takt.

Særlig viktig for nerver, muskler og hormoner er:


  • Jern, som støtter dopaminproduksjonen

  • Magnesium, som roer nervene

  • B-vitaminer, som holder nervecellens stoffskifte i gang

  • Vitamin D, som regulerer immunforsvaret og humøret

  • Krom, som stabiliserer blodsukkeret og dermed avlaster nervesystemet


Hvis tarmen er i ubalanse, kan den ofte ikke ta opp disse livsviktige stoffene ordentlig. Da hjelper det lite hvor sunt man spiser portvaktene i tarmen slipper rett og slett ikke de viktige gjestene inn.


Hvorfor krom spiller en så stor rolle.


Krom er som en usynlig livvakt for blodsukkeret. Det hjelper insulin med å få sukker fra blodet og inn i cellene, der det trengs. Mangler krom, stopper denne prosessen delvis opp. Blodsukkeret svinger, stresshormonene øker og nervesystemet blir mer følsomt.

Særlig hos mennesker med insulinresistens eller diabetes, som allerede har økt risiko for Restless Legs, kan en ekstra krommangel være dråpen som får begeret til å renne over.

Hos meg ble det først gjennom en spektrofotometrisk analyse oppdaget en tydelig krommangel. I årevis famlet jeg i mørket, mens beinene mine holdt sitt eget treningsprogram natt etter natt.

Siden jeg begynte å supplere målrettet med krom til hvert måltid, og samtidig støttet fordøyelsen med enzymer og fiber, har hverdagen min forandret seg merkbart. Symptomene har ikke forsvunnet helt men, de har blitt så mye bedre at jeg igjen kan sitte avslappet på sofaen om kvelden og se en film ferdig uten å måtte reise meg opp hvert femte minutt. For meg føles det som et lite hverdagsmirakel. Kroppen din som et orkester.


Tenk deg kroppen din som et stort orkester. Hver eneste celle, hvert vitamin, hvert sporstoff og hormon er en musiker på denne indre scenen. For at livets melodi skal lyde rolig og harmonisk, må hver musiker kjenne sin plass og spille sitt instrument riktig.

Når tarmen kommer i ubalanse, viktige mikronæringsstoffer mangler eller nervenes fine samspill blir forstyrret, oppstår uro - en musikk som ikke lenger bærer, men forstyrrer. Symptomene vi kjenner på, er som falske toner som minner oss om at noe inni oss ikke lenger er i harmoni.

Å bare dempe symptomene ville vært som å skru ned volumet på et ustemt orkester. Det blir stillere, men fortsatt surt.

Ekte bedring begynner når vi stemmer orkesteret. Når vi gir kroppen det den virkelig trenger. Næringsrik mat, støtte til fordøyelsen, aktive vitaminer og mineraler, ro for nervene og tålmodighet med helingsprosessen.

Da kan det som lenge hørtes kaotisk ut, langsomt bli til musikk igjen lavmælt, rolig og kraftfull. En kropp som ikke lenger kjemper, men spiller.

Og kanskje, en kveld, kjenner du at det er mulig å sitte stille, hvile og lytte til livet uten at beine må danse. En ærlig refleksjon om medisiner og om muligheten til å endre kursen.


For de som sliter med sterke RLS-symptomer, er det ikke alltid nok med gode intensjoner. Nei, ofte er medisiner helt nødvendige for å i det hele tatt finne ro og få sove. Også jeg bruker medisiner, og jeg kjenner bivirkningene like godt som alle andre.

Livets store vektskål er full. På den ene siden står ønsket om lindring og søvn, på den andre siden bivirkningene vi må leve med. Det er skremmende hvor mye vi noen ganger må belaste kroppen bare for å oppnå litt fred.

Derfor handler dette ikke om å fordømme medisiner eller oppfordre noen til å kaste dem. Men kanskje det er verdt å stille seg spørsmålet. Er jeg villig til å bære bivirkningene for alltid, eller kan jeg begynne å jobbe med årsakene i stedet for bare symptomene?

Det handler ikke om alt eller ingenting. Det handler om små skritt i riktig retning.


Hva du selv kan gjøre.


Se nøye på om du kan ha en insulinresistens. La deg ikke berolige for raskt dersom legen bare sjekker langtidsblodsukker (HbA1c) og sier at alt er fint. Et normalt HbA1c betyr ikke nødvendigvis at alt er i orden faktisk kan insulinresistens utvikle seg lenge før blodsukkeret begynner å stige.

Be om å få målt fastende insulin i tillegg til fastende blodsukker, og be legen om å beregne HOMA-IR-verdien. Først når du ser begge verdiene sammen, får du et reelt bilde av hvordan kroppen din jobber i bakgrunnen.

En spektrofotometri analyse kan i tillegg avdekke hvilke mikronæringsstoffer kroppen virkelig mangler i cellene. Hvis du ønsker det, kan du få gjort en slik analyse hos meg i klinikken, eller hos PureNordic i Oslo. Begge steder gir deg muligheten til å sette inn tiltak målrettet, i stedet for å gjette.


Og husk! Elsk tarmen din. Gi den det den trenger. Den er nøkkelen til så mye mer enn bare en god fordøyelse.

Vi vet egentlig alle hva som kan trigge symptomene våre. Sukker, alkohol, for mye karbohydrater om kvelden, å spise for sent – listen er lang.

Men det handler ikke bare om hva vi bør unngå. Det handler også om hva vi kan tilføre kroppen.

For at tarmen og nervesystemet skal kunne samarbeide bedre, trenger kroppen gode byggesteiner. Omega-3-fettsyrer spiller en viktig rolle i cellemembraner og i regulering av betennelsesprosesser i kroppen. Samtidig kan prebiotiske fibre gi næring til de gode bakteriene i tarmen, slik at tarmfloraen får bedre forutsetninger for å fungere stabilt.

Når tarmen fungerer bedre, kan også opptaket av viktige mikronæringsstoffer som jern, magnesium og B-vitaminer bli mer stabilt. Det betyr ikke at én enkelt faktor løser alt, men at flere små brikker kan bidra til å støtte kroppens regulering over tid.

Det handler ikke om å være perfekt fra dag én. Det handler om å begynne et sted. Å lytte litt mer til kroppen. Å jobbe med den, ikke mot den.


Vil du vite mer om hvordan kroppen din faktisk er regulert?


I noen tilfeller kan det være nyttig å få et mer konkret bilde av kroppens balanse mellom omega-3 og omega-6 fettsyrer. Denne balansen spiller en viktig rolle i cellemembraner, signalstoffer og betennelsesprosesser i kroppen.

Hos meg i klinikken tilbyr jeg derfor en fettsyrebalanse-analyse, hvor man kan få et innblikk i hvordan fettsyrene faktisk er fordelt i kroppens celler. Resultatet kan gi en pekepinn på hvordan kosthold og livsstil påvirker kroppens reguleringssystem.

Hvis du er nysgjerrig på hvordan dette ser ut i din egen kropp, kan du lese mer om testen her: Har du lyst til å dele dine egne erfaringer?

Jeg blir kjempeglad for en liten kommentar eller en tommel opp!

Husk – små ord kan gi stor inspirasjon til andre.


Hvis du ønsker individuell støtte, kan jeg som nevrorefleksolog hjelpe deg med å arbeide med kroppens reguleringssystem.

Opplever du slike symptomer?


I min praksis i Oslo og Nesodden jobber jeg med regulering av nervesystemet gjennom nevrorefleksologi.




Hilsen Nevrorefleksolog Christine Wilke Novaflow Nevrorefleksologi Olso www.novaflow.no Peripheral Dopamine in Restless Legs Syndrome (PMC5862810)




















 
 
 

Kommentarer

bottom of page