Allergi og Matintoleranse – Forstå Kroppens Reaksjoner og Hvordan Håndtere Dem

Med allergi forbinder mange kløende øyne, rennende nese og kløe i halsen.

Men når kroppen reagerer på mat, er det ofte helt andre symptomer som dukker opp og nettopp her begynner forvirringen.

For mange betyr våren ikke bare lysere dager og lokkende dufter i naturen, for noen betyr det starten på en periode de gruer seg til. Mens andre nyter solen og alt som spirer, går kroppen hos noen allerede i beredskap og gjør seg klar til å reagere.

Urettferdig, ikke sant? Den følelsen kjenner mange som er rammet av allergi, der kroppen reagerer kraftigere enn nødvendig på noe som egentlig er ufarlig.

Men kroppen gjør faktisk det den er laget for, den prøver å beskytte.

Dette er en mekanisme kroppen egentlig er veldig god på

Kroppen prøver å passe på, hele tiden. Og det er bra! For vi kommer jo daglig i kontakt med milliarder av bakterier, virus og andre partikler som kroppen hele tiden må vurdere.

"Er dette farlig, eller helt ufarlig"?

Men noen ganger blir denne beskyttelsesreaksjonen litt for ivrig. Når dette systemet fungerer som det skal, sorterer kroppen det meste bort uten at det merkes i det hele tatt. Men ved allergi skjer det noe annet.

Da blir denne vurderingen litt for følsom. Kroppen reagerer på noe som egentlig er ufarlig og for noen blir denne reaksjonen rett og slett litt for mye.

Så hvorfor reagerer noen kropper så sterkt, mens andre nesten ikke merker noe?

Akkurat der begynner det å bli interessant. Fordi allergi og matintoleranse er bare én del av bildet.

Og jeg kan si én ting med en gang, det finnes ingen enkel forklaring.

I dag vet man at mange faktorer spiller inn, som genetikk, hvordan immunforsvaret utvikler seg, kontakt med bakterier og miljø, tarmflora og de små, komplekse reaksjonene som skjer helt ned på cellenivå.

Men likevel er det ikke så enkelt.

Det finnes barn som får allergier allerede tidlig i livet, lenge før stress eller livsstil kan forklare det. Samtidig ser man at også mennesker som lever sunt og aktivt, kan reagere like sterkt. Og motsatt, noen med høy belastning opplever ikke allergi i det hele tatt.

Hva skjer egentlig i kroppen når den går inn i denne beskyttelsesreaksjonen som er ment å beskytte?

En viktig del av denne mekanismen er at kroppen frigjør et stoff som heter histamin.

Histamin er et signalstoff som finnes naturlig i kroppen, og som blant annet er med på å regulere immunresponsen. Det fungerer som en slags budbringer som gir beskjed om at noe må håndteres.

Og når histamin frigjøres, skjer det flere ting samtidig.

Blodårene utvider seg, slik at flere immunceller raskt kan komme frem til området. Slimhinnene blir mer gjennomtrengelige, slik at kroppen lettere kan slippe ut det den oppfatter som en trussel. Og det dannes mer væske, for å skylle bort partikler og irritanter. Det er altså en aktiv forsvarsreaksjon.

Er det ikke fascinerende hvor utrolig finjustert dette systemet er, og hvor mange mekanismer kroppen har for å håndtere det den møter, nesten som et lite univers i seg selv?

Så det kroppen gjør, er i utgangspunktet helt logisk. Men hvor kraftig reaksjonen blir, henger også sammen med hvor mye histamin som frigjøres.

Jo mer histamin og andre signalstoffer som frigjøres, desto kraftigere kan reaksjonen bli. Og hos noen kan denne responsen bli så kraftig at den i verste fall kan være livstruende.

Samtidig er det viktig å forstå at dette ikke bare gjelder voksne.

Allerede tidlig i livet er immunforsvaret i utvikling. Hos barn er dette systemet fortsatt i ferd med å lære hva som er farlig, og hva som ikke er det.

Fra første stund påvirkes denne utviklingen av flere faktorer. Ved fødsel kommer kroppen i kontakt med bakterier som er med på å legge grunnlaget for blant annet tarmfloraen.

Denne tarmfloraen spiller en sentral rolle senere i livet, ikke bare for fordøyelsen, men også for hvordan immunforsvaret fungerer. Den er tett koblet til det enteriske nervesystemet og påvirker signalstoffer kroppen er avhengig av.

Dersom barnet blir ammet, tilføres det også viktige immunstoffer gjennom morsmelken, noe som bidrar til å støtte og forme immunforsvaret videre.

Derfor er denne tidlige fasen viktig. Det er her kroppen begynner å lære og bygge opp systemer som skal fungere resten av livet.

Samtidig vet man at dersom denne utviklingen påvirkes eller forstyrres, kan det gjøre det mer krevende for kroppen å regulere immunresponsen senere. Det betyr ikke at noe er ødelagt, men at reguleringen kan bli mer sensitiv hos noen.

Likevel, selv om kroppen får med seg mange viktige byggesteiner tidlig i livet, betyr ikke det at alt alltid utvikler seg helt problemfritt.

Derfor finnes det også barn som får allergier tidlig, selv om mye i utgangspunktet er lagt til rette på en god måte.

Det er også viktig å huske at denne utviklingen ikke stopper i barndommen. Ja, immunforsvaret påvirkes hele livet, og også voksne kan oppleve å utvikle allergier de ikke har hatt tidligere.

Kroppen er ikke statisk. Den formes og omformes hele tiden av arv, miljø, belastninger, infeksjoner, hormoner, tarmflora og andre forhold som påvirker hvordan immunforsvaret regulerer seg.

Hvordan henger histamin, reaksjoner og tester sammen?

Histamin er noe kroppen lager helt naturlig.

Histamin dannes i kroppen fra aminosyren histidin og lagres blant annet i såkalte mastceller som ligger i hud, slimhinner og i tarmen. Når kroppen mener at noe er en trussel, kan disse cellene slippe ut histamin veldig raskt.

Og det er akkurat det som setter i gang de reaksjonene mange kjenner igjen som allergi.

Men det handler ikke bare om hvor mye histamin kroppen har, men om hvordan den håndterer det. Hvor raskt det slippes ut, hvor effektivt det brytes ned, og hvor følsom kroppen er for det. Alt dette varierer fra person til person.

Og det er ofte her mange begynner å lure på om de har det som kalles "histaminintoleranse".

Det vil si at man kan få inntrykk av at kroppen plutselig reagerer på flere og flere matvarer. Ting man tålte fint før, gir nå ubehag, uro i magen eller andre symptomer. Da er det lett å tenke at det må være én tydelig forklaring og mange lander på histamin.

Men i praksis er det sjelden så rett frem.

I fagmiljøene er man ikke helt enige om hvordan dette skal forstås. Ikke fordi reaksjonene ikke er reelle, men fordi det ikke finnes én enkel test eller én forklaring som passer for alle.

Ofte handler det mer om hvordan kroppen som helhet håndterer og regulerer disse prosessene.

Allergi eller Matintoleranse? Her oppstår mye av forvirringen.

En allergi er en spesifikk reaksjon i immunforsvaret. Den kommer gjerne raskt, kan være tydelig – og i noen tilfeller alvorlig. Reaksjoner på mat kan derimot være mer sammensatte. De skjer ofte i tarmen og kan henge sammen med flere ting samtidig.

Det finnes ulike typer tester som er bygget opp på forskjellige måter, og som derfor måler ulike ting i kroppen. Noen er laget for å avdekke faktiske allergier, mens andre sier mer om hvordan kroppen reagerer på eller har vært i kontakt med bestemte matvarer. For å forstå dette litt bedre, kan det være nyttig å vite hva disse testene faktisk måler.

Ved en prikktest føres små mengder av ulike stoffer inn i huden med et lite stikk. Hvis kroppen allerede har dannet det man kaller IgE-antistoffer mot stoffet, kan man se en rask reaksjon i huden.

Da frigjøres blant annet histamin lokalt i vevet, og det oppstår en liten hevelse eller rødhet. I noen tilfeller kan reaksjonen også være tydeligere, med sterk kløe og mer markert hevelse i området. Det kan tyde på at immunforsvaret reagerer på en måte som er forenlig med en allergisk reaksjon.

En IgG-test fungerer annerledes.

Den tas som regel via en blodprøve og måler om kroppen har dannet IgG-antistoffer mot ulike matvarer. Dette betyr først og fremst at kroppen har vært i kontakt med maten noe som i mange tilfeller er helt normalt.

Det betyr ikke nødvendigvis at det er en allergi eller en faktisk intoleranse. Det sier mer om at kroppen kjenner igjen det man har spist. For å gjøre dette litt mer konkret

Hvis man over en periode spiser mye av én bestemt matvare, for eksempel egg eller avokado, vil kroppen naturlig være i hyppig kontakt med disse stoffene.

Da kan en IgG-test vise forhøyede verdier mot nettopp disse matvarene. Det betyr først og fremst at kroppen kjenner dem igjen og har reagert på dem. Ikke nødvendigvis at det er et problem.

Kroppen danner nemlig kontinuerlig IgG-antistoffer som en helt naturlig del av immunforsvaret. Disse er med på å registrere og "huske" det vi utsettes for, blant annet gjennom maten vi spiser.

Når vi spiser mye av én bestemt matvare over tid, kan nivået av slike antistoffer derfor være høyere mot nettopp denne maten.

Samtidig spiller også kroppens tilstand en rolle.

Hvis kroppen står i en stressbelastning over tid, kan den bli mer sensitiv, og reaksjoner kan oppleves sterkere enn ellers.

Det vil ikke si nødvendigvis at maten i seg selv er årsaken, men at kroppen håndterer påvirkninger annerledes i en slik situasjon. Fordøyelsen kan bli mer sensitiv, tarmen kan reagere annerledes, og kroppen kan bli mer på vakt. Og det er ikke tilfeldig.

En stor del av immunaktiviteten i kroppen er knyttet til tarmen. Samtidig er tarmen tett koblet til nervesystemet – det som ofte kalles det enteriske nervesystemet, eller litt enklere sagt "hjernen i magen".

Dette systemet er i konstant dialog med resten av kroppen.

Når kroppen er rolig og i balanse, fungerer også fordøyelsen og immunforsvaret bedre. Men når stressnivået er høyt over tid, prioriterer kroppen annerledes.

Da kan terskelen for å reagere bli lavere. Og det som tidligere gikk helt fint, kan plutselig kjennes annerledes.

Det betyr ikke at reaksjonene ikke er reelle. Men det betyr at de ikke alltid bare handler om maten i seg selv.

Og nettopp derfor er det viktig å se hele bildet.

Dette gjelder både ved klassiske allergier og ved andre reaksjoner i kroppen, for eksempel knyttet til mat og fordøyelse.

Min tilnærming som nevrorefleksolog

Her kommer mitt perspektiv inn.

I stedet for å bare fokusere på hva kroppen reagerer på, er jeg mer opptatt av å forstå hvorfor den reagerer slik den gjør.

Gjennom nevrorefleksologi jobber jeg med kroppens reguleringssystemer, spesielt nervesystemet, men også områder som er tett knyttet til immunresponsen.

Målet er ikke å "fjerne" reaksjoner direkte, selv om det føles som den raskeste løsningen der og da. Målet er å hjelpe kroppen til å regulere seg bedre.

Når kroppen får bedre ro og balanse, kan den også håndtere påvirkninger på en annen måte.

Et siste perspektiv Når jeg jobber med pasienter, er det også noe jeg ofte oppfordrer til å tenke over.

Reagerer kroppen faktisk på dette når du spiser det?

Eller er det stresset rundt det å skulle unngå stadig flere ting som påvirker deg mest?

For noen kan det å kutte ut mye mat i seg selv bli en belastning. En slags selvpåført stressreaksjon som igjen påvirker kroppen.

Da handler det kanskje ikke bare om hva man skal ta bort, men om hva kroppen trenger for å få det bedre.

For mange ligger veien videre ikke i å begrense mer, men i å støtte kroppen slik at den tåler mer.

Hvis du kjenner deg igjen i dette, enten det handler om allergi eller reaksjoner på mat, kan det være nyttig å se på hvordan kroppen din faktisk har det, ikke bare hva den reagerer på.

Jeg jobber med å støtte kroppens regulering gjennom nevrorefleksologi, med særlig fokus på nervesystemet. Nevrorefleksologi behandling i Oslo og på Nesodden Novaflow Nevrorefleksologi Christine Wilke

Bestill Time

Referanser

• NIAID – Food Allergy Guidelines

• EAACI Position Paper on IgG Testing

• NHS – Food Intolerance vs Allergy

• AAAAI – Histamine and Allergic Reactions

• Cleveland Clinic – Gut-Brain Connection

• NIH – Gut Microbiome and Immunity