Frozen shoulder og skuldersmerter i perimenopause og overgangsalder – hvorfor får mange kvinner vond skulder etter 40?

Mange kvinner opplever skuldersmerter i perimenopausen eller overgangsalderen uten å forstå hva det egentlig handler om.

Skuldersmerter i perimenopause, overgangsalderen er sannsynligvis vanligere enn mange kvinner tror.

Når en kvinne mellom 40 og 60 plutselig nesten ikke klarer å ta på seg jakken, armen gjør vondt når hun løfter den, eller skulderen føles som om den har bestemt seg for å gå av med tidlig pensjon over natten, tenker nesten ingen først på perimenopausen.

Som regel dukker heller ord opp som overbelastning eller slitasje.

Det høres jo egentlig ganske logisk ut. Man har jo levd litt også. Båret barn, dratt handleposer, flyttet møbler, gjort yoga og kanskje startet et par litt for entusiastiske hageprosjekter.

Men akkurat her ligger problemet.

For hormonelle forandringer kan spille en viktig rolle. Ofte lenge før mange kvinner i det hele tatt tenker på at de allerede befinner seg i forstadiet til overgangsalderen.

I Japan har denne svært smertefulle skulderstivheten lenge blitt beskrevet som en typisk klimakterisk plage. Der ser det ut til at man raskere har forstått at hormoner ikke bare har med syklus og reproduksjon å gjøre, men også med muskler, sener og ledd.

I mange vestlige land har denne sammenhengen derimot lenge blitt… la oss si… ganske generøst oversett.

For denne gruppen av plager finnes det nå til og med et offisielt medisinsk navn.

"Musculoskeletal Syndrome of Menopause".

En ganske imponerende tungekrøller.

Men medisinen har jo en viss forkjærlighet for å få enkle ting til å høres så kompliserte ut som mulig.

Likevel, kan vi kvinner kanskje være litt takknemlige for at organisasjoner som North American Menopause Society nå i økende grad forsker på sammenhengen mellom østrogen og muskel- og skjeletthelse.

Det er jo faktisk ikke så veldig lenge siden, hvor våre bestemødre levde i en tid hvor kvinners plager ganske enkelt ble avfeid som "hysteri".

Men la oss legge sarkasmen litt til side og heller se på hva som faktisk skjer i kroppen.

For det er ikke tilfeldig at plager som frozen shoulder oftere rammer kvinner mellom 40 og 60 år.

Den viktigste grunnen ligger i en hormonell forandring som hos kvinner ofte begynner stille og rolig i bakgrunnen, lenge før menopausen faktisk inntreffer. Perimenopausen pleier nemlig ikke å storme inn døren. Den starter heller med små signaler, som om kroppen forsiktig banker på og sier, "Bare så du vet det… vi er allerede i gang."

Når hormonene plutselig begynner å ta heisen.

I perimenopausen, begynner et hormon som påvirker hele kroppen å bli litt urolig,

"Østrogen".

Mange forbinder østrogen først og fremst med menstruasjonssyklusen, men dette hormonet er faktisk en skikkelig multitasker.

Det spiller en rolle for kollagen i bindevevet, elastisiteten i fascier og sener, stabiliteten i leddkapsler og reguleringen av betennelsesprosesser i vev og ikke minst også nervesystemet.

I tillegg bidrar østrogen til god blodsirkulasjon, noe som er viktig for reparasjon og helingsprosesser.

Med andre ord, østrogen har i kroppen betydelig mer å gjøre enn bare å holde styr på menstruasjonskalenderen vår.

Og for noen kommer dette kanskje som en liten overraskelse, også menn har faktisk østrogen. Ja, du leste riktig.

Tydeligvis er dette hormonet så viktig at naturen har bestemt seg for å gi også menn en liten dose – bare litt mindre.

Hos oss kvinner har østrogen derimot en hel rekke ekstra oppgaver. Når østrogen i perimenopausen begynner å bli litt… la oss si… ustabilt, merker vi fort hvor mange systemer i kroppen som faktisk er avhengige av det.

I denne fasen oppfører østrogennivået seg nemlig noen ganger litt som barn i en heis som trykker på alle knappene samtidig.

Heisen går opp. Stopper litt midt imellom. Skyter plutselig ned igjen. Og så opp igjen.

Opp. Ned. Og for sikkerhets skyld opp en gang til.

Hvis østrogen hadde hatt sin egen personlighet, ville det kanskje sagt,

"Kom igjen da. Litt spenning i livet må man jo ha".

Men hjernen vår ser imidlertid litt annerledes på saken.

Der oppe sitter kontrollsentralen, ganske lei av dette opp-og-ned-kaoset, og prøver febrilsk å rydde opp. Den vil nemlig helst få en noenlunde stabil hormon sitasjon, siden oppgaven er å koordinere søvn, temperatur, humør og smerteopplevelse samtidig.

Men østrogen ser ut til å ha blitt litt døvt, omtrent som en tenåring midt i puberteten og fortsetter lykkelig å trykke på heis knappene.

Og som om kroppen ikke hadde nok å gjøre med dette allerede, skjer det noe annet også.

Heisen går fortsatt opp og ned, men sakte beveger den seg likevel mer og mer nedover.

Det gjennomsnittlige østrogennivået synker.

Selvfølgelig spiller også andre hormoner en rolle i denne livsfasen, som progesteron, FSH og LH. Men når det gjelder forandringer i muskel- og skjelettsystemet, har østrogen en særlig viktig betydning.

Hvorfor rammes så ofte skulderen?

Skulderen er det mest bevegelige leddet i kroppen. Den gjør det mulig å bevege armen i nesten alle retninger.

Men nettopp denne store bevegeligheten har også en bakside.

For at skulderen skal være stabil, er den avhengig av et svært finjustert samarbeid mellom muskler, fascier, sener, leddkapsel og nervesystem.

Selv små endringer i dette systemet kan derfor merkes raskere enn i andre ledd.

I tillegg finnes det østrogenreseptorer i vev rundt skulderen. Det betyr at vevet der reagerer direkte på endringer i østrogennivået.

Skulderen kan derfor bli litt forvirret. Vanligvis er disse reseptorene vant til klare signaler, signaler som holder vevet elastisk, godt gjennomblødd og bevegelig.

Men, når østrogen plutselig begynner å gå opp og ned, får reseptorene mer motstridende beskjeder.

For skulderen kan det føles litt som en motor som begynner å hakke og rykke, fordi drivstofftilførselen ikke lenger er helt jevn.

Og da reagerer nervesystemet ofte med en strategi som kroppen kjenner godt fra før.

Beskyttelsesmodus.

Og denne beskyttelsesmodusen kan føles litt som om kroppen sier,

"Jeg tror vi lar være å bevege armen så mye akkurat nå".

Hos mange kvinner begynner skulderen da gradvis å bli stivere, uten noen tydelig skade eller overbelastning.

Og plutselig sitter vi der med en ganske smertefull frozen shoulder.

Når nervesystemet også sitter med i heisen.

Og som om dette ikke var nok, påvirker denne hormonelle heisen ikke bare bindevevet vårt.

Østrogen spiller også en viktig rolle i hjernen.

Det påvirker reguleringen av signalstoffer som dopamin, noradrenalin og serotonin.

Disse signalstoffene hjelper hjernen med å styre mange grunnleggende funksjoner, blant annet søvn, temperaturregulering, stressreaksjoner og hvordan vi opplever smerte.

Det forklarer for øvrig også noen ganske menneskelige situasjoner i hverdagen.

Som for eksempel saltbøssen som ikke ble satt tilbake på plass.

Eller skoene i gangen som plutselig får en følelsesmessig betydning de aldri før har hatt.

Eller øyeblikket når man ligger lys våken midt på natten og tenker

"Hvorfor er jeg egentlig våken? For en time siden kunne jeg lett ha sovet i tolv timer".

Hjernen gjør faktisk sitt beste for å holde situasjonen under kontroll.

Den prøver hele tiden å balansere signaler fra hormoner, nervesystem og kroppen ellers selv når hormonene bestemmer seg for å oppføre seg litt som barn i en heis.

Ja, kroppen prøver bare å tilpasse seg.

Når vi snakker om frozen shoulder i perimenopausen, bør vi ikke bare se på det som et lokalt problem i skulderen.

Ofte handler det om et samspill mellom hormoner, nervesystem, vev og kroppens beskyttelsesmekanismer.

Kroppen prøver i denne fasen å tilpasse seg en stor hormonell omstilling. Det kan ofte føre til smerter, spenninger og redusert bevegelighet – ikke fordi noe er "ødelagt", men fordi kroppen prøver å beskytte seg selv.

Derfor er det viktig å gi kroppen tid til å tilpasse seg.

Bevegelse er fortsatt viktig, men den bør støtte kroppen, ikke hele tiden presse mot de egnene beskyttelsesreaksjoner.

I mitt arbeid som nevrorefleksolog jobber jeg derfor målrettet med nervesystemet. Målet er å hjelpe kroppen med å finne tilbake til sin regulering, slippe spenninger og legge til rette for at vevet kan begynne å restituere seg.

FOR NÅR NERVESYSTEMET ENDRE SIN REGULERING, KANN OGSÅ KROPPEN BEGYNNE Å ENDRE SIN TILSTAND

Dette tar tid, men Kroppen har en utrolig evne til å komme tilbake i balsansen når den får riktig forutsetninger.

Hva kan også hjelpe i denne fasen?

For noen kvinner kan det også være nyttig å få hormonnivåene vurdert i samarbeid med en gynekolog.

I dag har vi heldigvis flere muligheter enn tidligere. Individuelt tilpasset hormonbehandling kan for noen kvinner bidra til å stabilisere sterke hormonelle svingninger og redusere plager.

I tillegg finnes det også enkelte plantebaserte virkestoffer som er godt undersøkt i forbindelse med overgangsplager.

Eksempler er soya-isoflavoner, rødkløver, svart cohosh (Cimicifuga racemosa), salvie og linfrø.

Spesielt svart cohosh regnes som en av de best undersøkte medisinske plantene innen kvinnehelse og brukes ofte ved hetetokter, søvnproblemer og humørsvingninger.

Rødkløver, som også inneholder isoflavoner, er godt undersøkt i studier knyttet til klimakteriske plager som hetetokter og hormonelle svingninger.

Soya-isoflavoner virker på lignende måte gjennom planteøstrogener, mens

salvie tradisjonelt brukes mot kraftig svetting og hetetokter.

Linfrø inneholder lignaner, planteforbindelser med en mild østrogenlignende effekt.

I tillegg kan enkelte næringsstoffer støtte kroppen i denne fasen.

Omega-3-fettsyrer spiller blant annet en viktig rolle for cellemembraner, nervesystem og regulering av betennelsesprosesser.

Kollagen og tilstrekkelig proteininntak kan også være viktige for bindevev, sener og fascier særlig i en periode hvor hormonelle endringer påvirker vevet.

Dette betyr ikke at ett enkelt næringsstoff eller en plante kan løse alle problemer. Men de kan være en del av et større bilde som hjelper kroppen med å tilpasse seg mer stabilt til denne hormonelle omstillingen.

Og der er så viktig! Ikke alle opplever overgangsalderen likt

Ikke alle kvinner opplever perimenopausen på samme måte.

Noen går gjennom denne fasen nesten uten plager og merker knapt noen endringer.

Andre beskriver denne perioden som en av de mest utfordrende fasene i livet, både fysisk og mentalt.

Begge deler er helt normalt.

En liten oppsummering med et glimt i øyet

Når man legger alt dette sammen, blir én ting ganske tydelig.

Den kvinnelige kroppen er et ganske imponerende og komplekst system.

Det er sikkert en av grunnene til at det tok så lang tid før noen faktisk begynte å se ordentlig på dette.

Som vi vet nå påvirker Hormoner nemlig utrolig mange prosesser i kroppen. Det gjør oss kanskje litt mer krevende å forske på. Eller med et lite smil i ansiktet, Kvinners hormoner har sannsynligvis ødelagt mer enn én forskningsstudie gjennom tidene.

Men det betyr jo ikke at det er noe galt med oss.

Det betyr bare at kroppen vår går gjennom en fase hvor mange systemer må finjusteres på nytt samtidig.

Og helt ærlig, når man tenker på alt den kvinnelige kroppen klarer gjennom et liv, så har den kanskje lov til å hoste litt og si,

"Gi meg et øyeblikk. Jeg holder bare på å reorganisere systemet".

Opplever du slike symptomer?

I min praksis i Oslo og Nesodden jobber jeg med regulering av nervesystemet gjennom nevrorefleksologi.

Bestill Time

Hilsen Nevrorefleksolog Christine Wilke Novaflow Nevrorefleksologi i Oslo og på Nesodden

Referanser

Wright VJ.The musculoskeletal syndrome of menopause.Climacteric. 2024.

Yokota M, et al.Symptoms and effects of physical factors in Japanese middle-aged women.Menopause. 2016.

Melby MK, et al.Factor analysis of climacteric symptoms in Japan.Maturitas. 2005.

Ishizuka B, et al.Cross-sectional community survey of menopause symptoms among Japanese women.Maturitas. 2008.

Longo UG, et al.The role of estrogen and progesterone receptors in rotator cuff disease.2021.

The Menopause Society.The 2023 Nonhormone Therapy Position Statement.

National Center for Complementary and Integrative Health (NCCIH).Menopausal Symptoms and Complementary Health Approaches.