Kronisk stress når kroppen går i alarmmodus. Vagusnerven, binyrer og hormoner.
Oppdatert: 3. aug.
Kronisk stress, når kroppen aldri får beskjed om at faren er over
Kronisk stress kan gjøre at du føler deg konstant sliten, selv etter en hel natts søvn? Er kroppen ute av balanse, hormonene lever sitt eget liv, magen samarbeider bare på tirsdager, og legen sier at blodprøvene dine ser "helt fine" ut?
Da er du ikke alene.
Mange begynner å lure på om de holder på å bli gale. Men sannheten er ofte en helt annen.
Kroppen din prøver faktisk å hjelpe deg. Problemet er bare at den tror den fortsatt befinner seg i en krisesituasjon.
Stress er ikke bare en følelse, det er biologi
Vi tenker ofte på stress som noe som skjer "oppe i hodet".
Men stress er egentlig et av kroppens mest avanserte overlevelsessystemer.
For flere hundre tusen år siden reddet det livet vårt. Hvis en bjørn kom løpende, hadde vi ikke tid til å diskutere følelsene våre. Kroppen slo på alarm.
Pulsen steg, pusten ble raskere, blodet ble sendt til musklene og fordøyelsen tok seg en velfortjent pause. Alt handlet om én ting,
Overlev.
Problemet er at hjernen vår fortsatt bruker det samme alarmsystemet.
Den vet nemlig ikke forskjell på en bjørn, en e-post fra sjefen, økonomiske bekymringer, dårlig søvn, småbarn, trafikkork eller tretten uleste meldinger på mobilen.
For kroppen er alt dette bare én ting,
mulig fare.
Når alarmen aldri blir slått av
Stress er egentlig ikke problemet. Problemet er når kroppen aldri får beskjed om at faren er over. Da blir nervesystemet stående i konstant beredskap.
Det er litt som en røykvarsler som har begynt å pipe fordi batteriet er dårlig.
Den fortsetter, og fortsetter.
Og etter hvert glemmer du nesten hvordan stillhet høres ut.
Slik kan også nervesystemet få det.
Etter langvarig stress kan hjernen begynne å oppfatte alarm som den nye normalen.
Nei, det er ikke noe feil med deg og nei du mangler ikke villestyrke!
Det er hjernen som prøver hele tiden å beskytte deg.
Hjernen prøver faktisk å hjelpe deg
Hjernen vår har én viktig jobb, å forutsi hva som kan skje.
Hvis den gang på gang opplever belastning, lite søvn, sykdom, konflikter eller høyt press, begynner den å bli ekstra oppmerksom. Den gjør egentlig akkurat det den er laget for, den passer på.
Problemet er bare at den etter hvert kan bli litt for flink.
Den begynner å se fare selv når du egentlig er trygg.
Og da holder den kroppen i beredskap, selv når du sitter hjemme i sofaen.
Vagusnerven kroppens egen bremsepedal
Heldigvis har kroppen også et bremsesystem. Her kommer vagusnerven inn.
Den hjelper kroppen med å roe pulsen, den stimulerer fordøyelsen, den gjør det lettere å sove, den forteller immunforsvaret at det ikke trenger å gå rundt med skuldrene oppunder ørene.
Kort sagt, den minner kroppen på at det faktisk er trygt.
Men hvis alarmen har stått på lenge, kan denne bremsepedalen bli vanskeligere å få tak i.
Det er litt som å prøve å meditere midt på dansegulvet på en nattklubb.
Det er ikke umulig, men det krever ganske mye.
Derfor kan hele kroppen reagere
Når nervesystemet står i alarmberedskap over lang tid, påvirkes langt mer enn bare humøret.
Du kan oppleve:
at du blir utslitt, selv etter mye søvn
at du blir irritabel over de minste ting (ja, også brødristeren)
at konsentrasjonen svikter
at hukommelsen føles dårligere
at magen lever sitt eget liv
at søvn blir noe du bare hører andre snakke om
at du får mer søtsug
at vekten plutselig blir vanskeligere å regulere
at PMS eller menstruasjon forandrer seg
at sexlysten forsvinner på ferie uten å si fra
at du stadig blir forkjølet eller føler at kroppen aldri helt henter seg inn igjen
Nei, du holder ikke på å bli gal. Kroppen prøver bare å prioritere overlevelse.
Hormoner liker heller ikke konstant alarm
Stresshormonet kortisol er helt nødvendig, vi hadde faktisk ikke klart oss uten.
Men når kroppen lever i konstant beredskap, kan den normale døgnrytmen forstyrres.
Da kan også andre hormonsystemer påvirkes.
Melatonin kan få vanskeligere arbeidsforhold. Kjønnshormonene kan komme ut av rytme. Skjoldbruskkjertelen kan bli påvirket. Insulinfølsomheten kan endre seg.
Det betyr ikke at stress er årsaken til alle hormonproblemer nei, nei.
Men langvarig stress kan absolutt være en viktig brikke i puslespillet.
Den onde sirkelen
Jo mer stress kroppen opplever, jo vanskeligere blir det å hente seg inn.
Og jo vanskeligere det blir å hente seg inn, jo mer stress opplever kroppen.
Plutselig er man fanget i en sirkel hvor selv små belastninger føles store.
Igjen, ikke fordi noe er feil med deg, men fordi nervesystemet har stått på høygir altfor lenge.
Den gode nyheten
Hjernen er ikke støpt i betong, den kan lære, den kan tilpasse seg, den kan lage nye forbindelser. Det kalles nevroplastisitet.
Jo flere erfaringer kroppen får med trygghet, ro og regulering, desto lettere blir det gradvis å skru ned alarmen igjen.
Det skjer ikke over natten, nei, dessverre ikke.
Men med litt tålmodighet, de riktige forutsetningene og gjentatte erfaringer med trygghet, kan nervesystemet gradvis finne tilbake til en bedre balanse. Hjernen er nemlig formbar. Den kan lære nye mønstre, og kroppen kan sakte, men sikkert, gå fra konstant alarmberedskap til mer ro, regulering og overskudd.
Hvor kommer nevrorefleksologi inn?
I min praksis jobber jeg med å støtte kroppens eget reguleringssystem.
Målet er ikke å tvinge kroppen til å fungere. Målet er å gi nervesystemet bedre forutsetninger for å gjøre det kroppen egentlig er laget for.
Jeg jobber med å støtte reguleringen av nervesystemet, fremme ro og gi kroppen bedre mulighet til å finne tilbake til balansen sin.
Kjenner du deg igjen?
Hvis du nikket litt for mange ganger mens du leste dette, er det kanskje på tide å lytte til kroppen. Kroppen din prøver ikke å motarbeide deg. Den prøver faktisk å beskytte deg.
Et nervesystem som har lært alarm, kan også lære trygghet igjen.
Hilsen Nevrorefleksolog Christine Wilke
McEwen, B. S. (2000). Allostasis and allostatic load.
Tsigos, C., & Chrousos, G. P. (2002). HPA axis, stress and disease.
Porges, S. W. (2011). The polyvagal theory.
Lovallo, W. R. (2011). Stress and health: biological and psychological interactions.
Harvard Health (2020): Chronic stress puts your health at risk
WHO: Stress and mental health fact sheets
Kommentarer